Har unges haldning til likestilling endra seg dei siste 10 åra?
Forskningsfunn
|Publisert
Dei fleste unge menn og kvinner rapporterte positive haldningar til tradisjonelle likestillingsspørsmål. Unge kvinner var generelt meir positive enn unge menn. Få studiar hadde undersøkt endringar i haldningar til likestilling over tid, og resultata var ikkje eintydige. Dette kjem fram av ei kartleggingsoversikt frå FHI.
Forklaring: I ei kartleggingsoversikt presenterer vi og vidareformidlar resultata til studieforfattarane og konklusjonane deira. Vi vurderer ikkje den metodiske kvaliteten på studiane (risiko for systematiske skeivskapar), representativiteten frå utvala og gjer ikkje eigne analysar. Ei kartleggingsoversikt er best eigna som grunnlag for vidare forsking, og ikkje som eit avgjerdsgrunnlag.
FHI fekk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å undersøkje ulike haldningar til likestilling mellom menn og kvinner blant unge i Norden, og om desse haldningane har endra seg dei siste 10 åra.
Kartleggingsoversikta:
I kartleggingsoversikta inngår sju studiar og eitt datasett. Fire studiar hadde berre tverrsnittsdata (data målt på eitt tidspunkt), medan tre studiar og eitt datasett hadde gjort målingar over tid. Dei fleste studiane hadde henta data frå spørjeundersøkingar, og det var stor variasjon i beskriving av deltakarar, korleis deltakarane var valde ut og metodikk.
– Det var òg stor variasjon i talet på deltakarar som inngjekk i kvar publikasjon. Resultata må derfor tolkast med stor aktsemd, forklarer seniorforskar Liv Giske ved FHI.
Variasjon mellom studiar og i tid
Unge menn og unge kvinner rapporterte stor semje i haldningar til tradisjonelle likestillingsspørsmål som viktigheita av kvinner i arbeid og delt ansvar for økonomi og heim. Unge kvinner var likevel generelt meir positive til fleire, og i enkelte tilfelle dei fleste, likestillingsspørsmål enn unge menn.
– Frå enkelte rapportar kan det verke som om ein liten del gutar, mellom 10 og 20 prosent, meiner at likestillinga er ført for langt. Men om denne haldninga har auka er ikkje eintydig, seier Giske.
I ei stor undersøking (ICCS 2022) av unge i 20 land i Europa rekna forskarane ut eit normert internasjonalt gjennomsnitt frå 2009 som utgangspunktet sitt på seks spørsmål om likestilling. Forfattarane konkluderte med ein svak nedgang i gjennomsnittsskåren frå 2016 til 2022 blant norske ungdommar, men det var gutane som stod for heile nedgangen. Forfattarane rapporterte likevel ikkje at gutane hadde blitt direkte negative og tok avstand frå likebehandling.
– Det var heller slik at gutane heldt litt tilbake, og i mindre grad gav si fulle støtte til likebehandling av kvinner og menn enn dei gjorde i 2016. Til dømes at dei gjekk frå å svare «heilt samd» til «samd» på eit likestillingsspørsmål, fortset Giske.
I ei anna undersøking frå Sverige (MUCF 2025), derimot, rapporterte forskarane at delen gutar og jenter som meinte likestillinga var gått for langt, vart redusert hos begge kjønn frå 2013 til 2018, men heldt seg stabil frå 2018 til 2022. Delen av gutar som meinte dette, var dobbelt så høg som delen av jenter.
– Resultata frå desse studiane peikar altså ikkje heilt i same retning, seier Giske.
Treng fleire studiar
Det var få studiar som hadde undersøkt og målt haldningar til likestilling over tid for ulike aldersgrupper.
– Slike studiar trengst for å kunne svare på om haldningane til likestilling har gått i ei meir negativ retning, og om dette spesielt gjeld unge menneske, avsluttar Giske.