Halvparten av norske demenstilfeller kan i teorien knyttes til risikofaktorer vi kan påvirke
Forskningsfunn
|Publisert
En ny studie fra FHI tyder på at mange demenstilfeller kan forebygges. Samlet sett kan 14 risikofaktorer knyttes til rundt halvparten av demenstilfellene blant personer over 70 år i Norge. Når de tre sosiodemografiske faktorene sivilstatus, arbeidsstatus og tung fysisk jobb inkluderes, øker den beregnede andelen til 55 prosent.
Studien bygger på omfattende norske befolkningsdata og gir et helhetlig bilde av hvordan kjente risikofaktorer for demens samvirker gjennom nordmenns livsløp.
– Den nye studien viser at mer enn halvparten av demenstilfellene i Norge kan knyttes til risikofaktorer vi kan gjøre noe med, gitt at disse sammenhengene er årsakssammenhenger. Dette er imidlertid et øvre, teoretisk estimat. Analysen gir en viktig pekepinn på hvilke områder det kan være relevant å prioritere for å bedre hjernehelsen i befolkningen, sier Merete Ellingjord-Dale, forsker ved FHI.
Ellingjord-Dale understreker at disse tallene ikke tar hensyn til hvor realistisk det er å redusere en risikofaktor, hvor krevende eller kostbart det er, eller i hvilken grad tiltak faktisk virker i praksis.
– Tallene kan derfor ikke brukes direkte til å prioritere konkrete folkehelsetiltak, men gir en indikasjon på hvor forebyggingspotensialet kan ligge, sier Ellingjord-Dale.
Beregningene gjelder på befolkningsnivå og viser et teoretisk forebyggingspotensial for studiegruppen som helhet. De kan derfor ikke overføres direkte til enkeltpersoner, fordi individuell risiko påvirkes av en rekke faktorer som ikke fanges opp i slike analyser.
Finnes ingen kur mot demens
Demens er fellesbetegnelsen på flere hjernesykdommer som medfører kognitiv svikt og evnen til å klare seg selv i dagliglivet. Den mest vanlige årsaken til demens er Alzheimers sykdom.
– Per i dag fins det ingen kur mot demens, og med et økt antall eldre de kommende årene forventes en dobling i antall med demens frem mot 2050. Det er mye usikkerhet omkring årsaks- og beskyttelsesfaktorer for demens men det har de siste årene vært et økt fokus på forebygging, forteller forskeren.
Kjønnsforskjeller i forebyggingspotensialet for demens
Studien viser et noe større forebyggingspotensial for demens hos menn (57 prosent) sammenlignet med kvinner (52 prosent) for alle 17 risikofaktorene samlet sett. Hos kvinner økte potensialet for forebygging av demens fra 48 til 52 prosent når sosiodemografiske forhold ble inkludert. Hos menn førte de samme faktorene kun til en liten økning fra 56 til 57 prosent.
– Dette kan tyde på at sosiale og arbeidsrelaterte forhold har særlig betydning for kvinners forebyggingspotensial, men funnene må tolkes med forsiktighet, sier Ellingjord-Dale.
Betydning for folkehelse og politikk
Studien peker på flere områder der livsløpsrettede tiltak kan bidra til å redusere risikoen for demens, blant annet knyttet til utdanning, arbeidsliv, diabetes, nedsatt hørsel og syn, høyt blodtrykk, og fysisk inaktivitet. Resultatene er i tråd med funn i andre tilsvarende studier, og tyder på et stort forebyggingspotensial for demens. Effektiv implementering av programmer for å redusere disse risikofaktorene krever tverrsektoriell innsats og et fokus på hele livsløpet.
Unike norske kohortdata
Internasjonale estimater gir et viktig kunnskapsgrunnlag, men risikofaktorers betydning varierer mellom land. Blant annet på grunn av forskjeller i levekår, helsetjenester og arbeidsliv. I motsetning til studier som har anvendt internasjonale risikoestimater på lokale forekomsttall, bygger denne analysen på observerte sammenhenger mellom risikofaktorer og demens i én og samme kohort, som er unikt.
Internasjonal forskning, blant annet gjennom Lancet-kommisjonen på demens, har identifisert en rekke risikofaktorer for demens vi kan gjøre noe med. Analysen i denne studien er basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), runde fire. HUNT er unik ved at de samme personene er fulgt over flere tiår fra 1984 til 2019 med detaljerte data om helse, livsstil, sykdommer og en studiespesifikk demensdiagnose. I den aktuelle analysen ble data koblet fra nasjonale registre og tidligere HUNT-undersøkelser med data om risikofaktorer for demens i alderen 35–92 år. Totalt 9 745 personer som var 70 år eller eldre i perioden 2017–2019 ble inkludert i HUNT4 70+.
Referanse
Ellingjord-Dale, Merete et al. (2025) Potentially modifiable risk factors for dementia in Norway (HUNT4 70+): a retrospective cohort study, The Lancet Healthy Longevity, Volume 6, Issue 12, 100802