Flere unge oppsøker fastlegen om psykiske plager

Hver gang vi går til fastlege klassifiserer legen besøket med en kode, altså en beskrivelse av hvorfor vi oppsøkte fastlegen. Forskere ved FHI har sett på fastlegebesøk i Norge perioden 2010 til 2024.

Økning på 62 prosent for aldersgruppen 10–46 år

Studien viser at andelen som oppsøker fastlegen for psykiske plager har økt betydelig fra 2010 til 2024 i aldersgruppen 10-46 år. 

Andelen i befolkningen mellom 10 og 46 år som hadde minst et fastlegebesøk i løpet av året på bakgrunn av psykisk helse, økte fra 9,9 prosent i 2010 til 16,0 prosent i 2024. 

De største økningene ble observert blant unge voksne i alderen 21–30 år.

• Secular trends in primary care utilization for mental health problems: A Norwegian register-based population-wide study (BMJ Journals)

Økningen var tydelig for begge kjønn, men sterkere blant jenter og kvinner enn blant gutter og menn. Angst og depresjon er blant de vanligste grunnene til at befolkningen oppsøker fastlegen for psykiske helseproblemer.

Symptomer øker mer enn diagnoser

I en konsultasjon har fastlegen mulighet til å journalføre grunnene til at pasienten oppsøker hjelp. I journalsystemet skilles det mellom symptomer og diagnoser, hvor symptomer kan tolkes som mer usikkert eller mindre alvorlig enn diagnoser. 

Studien viser at veksten i konsultasjoner knyttet til psykiske helseproblemer de siste årene i hovedsak var knyttet til symptomer på angst eller depresjon, ikke diagnoser for angstlidelse eller depressiv lidelse.

Det er primært lettere psykiske plager som driver økningen i fastlegekonsultasjoner for psykiske plager i de siste årene. Hvis veksten fortsetter, kan det føre til kapasitetsutfordringer i fastlegetjenesten på sikt, sier forsker Kathryn Christine Beck ved Senter for fruktbarhet og helse i FHI.

Andelen med angstsymptomer økte fra 0,44 til 1,7 prosent, og depressive symptomer økte fra 0,73 til 1,8 prosent. Til sammenligning var økningen i angstlidelser mindre - fra 0,95 til 1,4 prosent - mens depressive lidelser var tilnærmet stabilt (fra 2,8 til 2,7 prosent).

Det kan skyldes flere ting. Det kan være en synkende terskel for å søke hjelp, og flere oppsøker psykisk helsehjelp tidlig. Det kan også være at legene er mer forsiktige med å sette en diagnose på en pasient enn før, eller det kan være en reell økning i lettere psykiske plager i befolkningen[KV1.1], sier Kathryn Christine Beck i FHI.

Raskere økning etter koronapandemien

Forskerne fant også at konsultasjoner for depressive symptomer økte raskere etter 2020, sammenlignet med perioden 2010-2019 blant voksne i alderen 21–46 år. Det ikke var tegn til en tilsvarende tiltakende økning i fastlegekonsultasjoner for somatiske årsaker. 

Økningen vi ser, enten den skyldes endringer i terskelen for å oppsøke hjelp, diagnosepraksis eller en reell økning i lettere psykiske plager, kan ha blitt forsterket av COVID-19-pandemien og fortsatt i tiden etterpå, sier forsker Kathryn Christine Beck.

Om studien

Studien er en landsdekkende, registerbasert tverrsnittsstudie som omfatter alle personer i Norge i alderen 10–46 år i perioden 2010 til 2024. Totalt inngikk 3 728 002 personer. Forskerne koblet opplysninger fra Folkeregisteret og administrative registerdata om fastlegekonsultasjoner. De undersøkte både alle psykiske diagnoser i primærhelsetjenesten og så særskilt på konsultasjoner kodet som symptomer på angst og depresjon, sammenlignet med konsultasjoner kodet som angstlidelse og depressiv lidelse.