Flere blir utsatt for støy når byene fortettes

Når flere boliger bygges i områder med mye trafikk, øker også antallet som blir utsatt for støy ved hjemmet. Kapittelet om miljøstøy og helse i Folkehelserapporten tar for seg hvor mange som opplever støy, og hvordan det kan skade helsen.

Problemer med støy er størst i de tettest befolkede områdene, og fortetting og urbanisering er viktige drivere for utviklingen i antall støyutsatte. I de store byene finnes det og bygges det boliger i nærheten av trafikken. Samtidig kan slike områder også være preget av andre miljøbelastninger, som luftforurensning, som ofte opptrer sammen med støy.

– Utfordringene framover er særlig knyttet til boliger som etableres i områder med mye trafikk, som ved kollektivknutepunkter, sier Gunn Marit Aasvang, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Mange utsatt for støy

I overkant av 2 millioner nordmenn er utsatt for miljøstøy som er over anbefalt nivå der de bor, og støy er den miljøfaktoren som rammer flest mennesker i Norge. Vegtrafikk er den klart største kilden til miljøstøy.

Økningen i antall utsatte for støy henger sammen med at befolkningen vokser i støyutsatte områder. Trafikkmengden på veiene har også økt, blant annet med en større andel tungtrafikk. Dette bidrar til at flere blir eksponert for støy ved boligen.

I Oslo har antallet støyutsatte fra trikk og T‑bane økt, hovedsakelig på grunn av mer trafikk og fortetting nær støykildene.

– Støy må vurderes i planlegging av nye boliger og utbygging. God arealplanlegging er avgjørende for å unngå nye støykonflikter, sier Aasvang.

Støy er en stressfaktor

Støy kan påvirke helsen på ulike måter, blant annet ved å føre til søvnforstyrrelser og redusert livskvalitet. Støy er en stressfaktor og langvarig eksponering er knyttet til økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom og diabetes.

– Boligbygging i områder som avviker fra anbefalte støygrenser er helsemessig problematisk. Det er viktig å sørge for at nye boliger har en stille side hvor soverom plasseres for å unngå søvnforstyrrelser. Samtidig er tilgang til gode uteoppholdsarealer viktig for å begrense støyplager og gi mulighet for restitusjon og rekreasjon. Det er behov for mer kunnskap for å finne gode løsninger, sier Aasvang.

Sosialt skjevfordelt

Støy er også sosialt skjevt fordelt. Personer med lavere sosioøkonomisk status bor oftere i støyutsatte områder, og kan ha færre muligheter til å skjerme seg mot støy.

– Dette kan føre til større helsekonsekvenser av støy i disse gruppene, og bidra til å forsterke sosiale forskjeller i helse og livskvalitet, sier Aasvang.