Dette døde vi av i 2025
Nyhet
|Publisert
Kreft, hjerte- og karsykdommer og demens var de tre største dødsårsakene i 2025 ifølge nye tall fra Dødsårsaksregisteret ved FHI.
- Kreft, hjerte- og karsykdommer og demens var de tre vanligste dødsårsakene.
- En større andel eldre i befolkningen gjør at demens som dødsårsak har økt mye den siste tiden, og trolig vil fortsette å øke i årene fremover.
- I yngre aldersgrupper utgjør dødsfall av ytre årsaker som ulykker og selvmord en større andel av dødsfallene enn hos de eldre.
- Dødelighetsraten i befolkningen, det vil si antall dødsfall per 100 000 innbyggere, faller når vi tar hensyn til at befolkningen blir stadig eldre.
Eldre befolkning påvirker både hva vi dør av og hvor mange som dør
Kreft har siden 2017 vært den største dødsårsaken i Norge, foran hjerte- og karsykdommer. Dødelighetsraten for demens fortsetter å øke og har de siste årene kommet opp som den tredje største dødsårsaken. Lungesykdommer er nå den fjerde største dødsårsaken.
Dødelighetsraten av hjerte- og karsykdommer har de siste årene falt, selv om det er tegn til at nedgangen flater ut. I 2025 er dødelighetsraten for hjerte- og karsykdommer den laveste registrerte til nå.
Fordelinger av dødsårsaker i befolkningen påvirkes av at stadig flere av oss når en høyere alder.
– Vi lever lenger fordi flere overlever alvorlige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Da øker andelen som dør av demens, fordi demens er en sykdom som i størst grad rammer eldre, sier Guri Rørtveit, direktør ved Folkehelseinstituttet.
Antall dødsfall av lungesykdommer påvirkes av hvor kraftig vinterens og høstens infeksjonssesong treffer. I 2025 var det et relativt høyt antall dødsfall av lungesykdommer (som for eksempel lungebetennelse, influensa og kols).
Tallgrunnlag
For de fleste dødsårsaker i 2025 er tallene nå tilnærmet komplette i Dødsårsaksregisteret. For dødsfall som ikke skyldes sykdom (dvs. ulykker, selvmord og drap), tar kvalitetssikringen ofte lang tid og Dødsårsaksregisteret oppdaterer derfor tallene for dødsårsaker i oktober 2026, når kvalitetssikringen er ferdig.
Det er også publisert en oppdatert oversikt over totaldødeligheten i Norge i Folkehelserapporten.
Dør det flere folk nå enn før?
I 2025 viser offisielle tall fra SSB at det døde 45 040 personer i Norge. Det er 798 flere dødsfall enn året før. Dødelighetsraten i befolkningen (antall dødsfall per 100 000 innbygger) går imidlertid ned, når vi justerer for at vi har flere eldre i befolkningen.
Rett etter andre verdenskrig, særlig i årene fra 1946 og utover, ble det født mange barn sammenlignet med periodene både før og etter. De store etterkrigskullene har nå nådd en høy alder, noe som gir en større andel eldre i befolkningen, og en økning i antall dødsfall.
– Selv om antall dødsfall i 2025 var høyt sammenlignet med tidligere år er ikke dødeligheten i befolkningen høyere. Dødelighetsraten, altså tallene justert for befolkningssammensetning fortsetter å falle. Dette betyr at økningen i antall dødsfall i hovedsak skyldes en større og eldre befolkning , uttaler Rørtveit.
Figur 1. Utvikling i dødelighetsrate
Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.
Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersstandardiserte rater.
Dødsårsaker i aldersgruppen 70 år+
I aldersgruppen 70+ er andelen dødsfall av kreft og hjerte- og karsykdom tilnærmet lik. De fleste dødsfall av demens skjer etter 70 år og fortsetter å øke for begge kjønn.
For de aller eldste over 80 år er fortsatt hjerte- og karsykdom den hyppigste dødsårsaken og dødelighetsraten av demens nærmer seg den for kreft.
Figur 2. Utvikling i dødelighetsrate for store dødsårsaksgrupper over 70 år
Dødsårsaker for de under 70 år
Dødsfall før fylte 70 år omtales ofte som “for tidlige” dødsfall. Her er dødsårsaksbildet litt annerledes enn i de eldste aldersgruppene.
Kreft er den dominerende dødsårsaken og de siste årene har den årlige raten ligget stabilt. Utviklingen viser likevel et betydelig fall i dødelighetsraten av kreft gjennom de siste femten årene. Dødelighetsraten av hjerte- og karsykdommer har også falt betydelig siden årtusenskiftet, men ikke i like raskt tempo som hos de over 70 år.
I denne aldersgruppen utgjør dødsfall av ytre årsaker som ulykker og selvmord en større andel av dødsfallene enn hos de eldre.
Figur 3. Utvikling i dødelighetsrate for store dødsårsaksgrupper under 70 år
Selvmord og narkotikadødsfall
I 2023 og 2024 var selvmordstallene i Norge relativt høye sammenliknet med tidligere år. Så langt for 2025 er det registrert 656 selvmord, et noe lavere tall enn på tilsvarende tidspunkt for selvmord i 2024. Dette tilsvarer en dødelighetsrate på 11,7 per 100 000. Antall registrerte narkotikadødsfall i 2025 er så langt 283, som også er noe lavere enn på tilsvarende tidspunkt for 2024. Dette gir en dødelighetsrate på 5,0 per 100 000.
Antallet selvmord og rusdødsfall forventes å stige ettersom FHI mottar flere obduksjonsrapporter og kan fullføre kvalitetssikringen. I forhold til det totale antall dødsfall på et år, er disse gruppene relativt små. Dette gjør at de prosentvise endringene fra år til år grunnet tilfeldig variasjon vil være større enn for grupper som kreft og hjerte- og karsykdommer.