Bestemor tar regninga

Hvordan det å bli foreldre påvirker oss psykisk og økonomisk er det forsket mye på, men det finnes mindre kunnskap om hva som skjer når man blir besteforelder. En ny studie fra Folkehelseinstituttet har sett på hvordan det å bli besteforeldre påvirker egen helse og tilknytning til arbeidslivet.

• The cost of caring: Gendered health and labor market effects of grandparenthood

Påvirkes økonomisk

Studien viser klare endringer for deltakelsen i arbeidslivet for besteforeldre. Besteforeldre jobber mindre og har lavere inntekt etter at de får barnebarn. Effekten er størst for kvinner

– Vi vet fra før at kvinner i større grad enn menn har dårligere lønnsutvikling når de blir foreldre. Det er derfor interessant at vi ser et lignende mønster også når de blir besteforeldre. Både bestemødre og bestefedre får i gjennomsnitt lavere inntekt etter at det første barnebarnet er født, men nedgangen er klart størst for bestemor. Effekten kommer altså to ganger for kvinnene, sier Maria Lyster Andersen, doktorgradsstipendiat på Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.

Ti år etter at barnebarnet er født tjener bestemødre i snitt cirka 14 prosent mindre enn kvinner som enda ikke har blitt bestemødre. For bestefedre er tilsvarende tall cirka 9 prosent. En av grunnene til at inntekten blir lavere kan være at besteforeldre pensjonerer seg tidligere eller går ned i stilling.

Når barnebarnet er ti år, har bestemødre 12 prosent lavere sannsynlighet for å jobbe fulltid, sammenliknet med om de ikke hadde blitt bestemor enda. Den tilsvarende nedgangen for bestefedre er på 2 prosent.

– Flere besteforeldre ønsker antakelig å prioritere tid med barnebarn. Kanskje ønsker de også å avlaste barna sine i hverdagen eller hjelpe til når barnebarna er syke eller barnehagen er stengt, uttaler Andersen.

Mer vond hals, hoste og snørr, men også færre psykiske plager

Med små barn kommer flere bassiluskeri hus. Det merker de som blir foreldre for første gang, men det merker også besteforeldre.

Resultatene viser en tydelig økning i luftveisinfeksjoner i årene etter at det første barnebarnet blir født. Økningen er størst det andre og tredje året etter fødselen, altså den alderen hvor barna tar med seg infeksjoner hjem fra barnehagen. To år etter barnebarnet er født går nesten én av fire bestemødre til legen med en slik infeksjon, mot omtrent én av åtte bestefedre.

Før barnebarnet kom, hadde rundt én av sju framtidige bestemødre og én av ti framtidige bestefedre minst én legekonsultasjon for luftveisinfeksjon i løpet av året. Økningen er dermed størst for bestemødre: 56 prosent, sammenlignet med 31 prosent for bestefedre.

På den positive siden viser studien at besteforeldre har 4,5 prosent lavere sannsynlighet for å besøke fastlegen for psykiske plager.

– Besteforelderrollen kan by på mye glede og mening, og det er fullt forståelig at mange ønsker å jobbe mindre for å få mer tid med barnebarna. Samtidig bør samfunnet anerkjenne det ulønnede omsorgsarbeidet dette kan utgjøre. Særlig når kostnadene ser ut til å være så skjevt fordelt mellom bestemødre og bestefedre, avslutter Andersen.

Om studien

Studien er basert på norske registerdata for hele befolkningen født mellom 1950 og 1960. Den omfatter over 213 100 personer som ble besteforeldre første gang i perioden 2007–2018. Forskerne har brukt en såkalt event-studie, der de følger utviklingen i helse og arbeid før og etter at barnebarnet blir født. Data omfatter blant annet legebesøk i primærhelsetjenesten og inntekt og sysselsetting fra nasjonale registre.

Doktorgradsstipendiat Maria Lyster Andersen er førsteforfatter på studien, som er en del av det FriPro-finansierte PARMENT-prosjektet, ledet av seniorforsker Fartein Ask Torvik, begge ved Senter for fruktbarhet og helse, FHI. Studien er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).