Forskningskart
Utfordringer med syn og hørsel påvirker samfunn og individ - Flere viktige forskningshull avdekket
Forskningsfunn
|Publisert
Mange lever med syn- og hørselsutfordringer og det er ofte nødvendig med omfattende tilnærminger for å sikre at alle individer kan leve et sunt og meningsfullt liv. Forskere ved FHI har undersøkt hva som finnes av studier om ulike aspekter som belyser det å leve med slike sanseutfordringer i Norge.
– Med metoden forskningskart har vi vist at det finnes 248 vitenskapelige artikler basert på studier med norske data om mange ulike perspektiver relatert til syn- og hørselsutfordringer. Spesielt tror vi det er nyttig for fagfolk, forskere, studenter og pasientorganisasjoner å bli kjent med det digitale kartet og hvor kunnskapshullene i fagfeltet sansetap er, sier overlege og prosjektleder Ingeborg Beate Lidal.
Rapporten og forskningskartet:
- Funksjonsnedsettelser relatert til syn og hørsel – Forskningskart over studier med norske data
- Det digitale forskningskartet
Oppsummert
- Forskerne utførte systematiske søk etter primærstudier publisert mellom 1990 og 2025, som omhandler personer bosatt i Norge med funksjonsnedsettelser som følge av nedsatt syn- og hørsel, uansett alder og årsak. Vi inkluderte studier publisert i fagfellevurderte tidsskrifter uansett studiedesign.
- Forskerne avdekket viktige forskningshull, blant annet for temaer som mortalitet, somatisk helse, kognisjon, ensomhet og inkludering, aktivitet og deltakelse, levevaner, og om brukerfaringer med tjenester. For døvblindhet fant vi svært få eller ingen studier innenfor de fleste temaene.
- Forskningskartet inkluderer 248 artikler. I alt 144 artikler om hørselsutfordringer, 74 om synsutfordringer, 15 om både syn- og hørselsutfordringer, og 15 artikler om døvblindhet. I alt var 66 artikler basert på kvalitative studier, 180 var fra kvantitative studier, mens to var basert på flermetodiske studier.
- 25 ulike koder ble utviklet for å beskrive hvilke temaer og fokus artiklene har hatt. Dette tilrettela for å presentere kunnskapsgrunnlaget i en matrise som er gjort tilgengelig for alle i en digital plattform. Der kan brukere av kartet utforske innholdet på egenhånd og lage nye kart eller tabeller.
Ingen av artiklene er kritisk vurdert av oss med tanke på metodisk kvalitet, og brukere av kartet må gjøre sine egne, nødvendige vurderinger. - Forskningskartet var ikke ment å inneholde studier om årsaker til sansetap (inkludert risikofaktorer og forebyggende tiltak), effekt av tiltak, eller forskning innen basalmedisin (det vil si grunnleggende medisinske fag, som anatomi, fysiologi, biokjemi og cellebiologi – altså det fundamentet som klinisk medisin bygger på). Det er områder som ikke alene kan svares ut med norske studier.
Avdekket store forskningshull
Forskningskartet inneholder artikler som tar for seg alle aldersgrupper fra nyfødte til eldre populasjoner. Områder som belyses i artiklene ble kodet innenfor 24 «temakategorier». Forskerne kodet flest artikler for hjelpemidler (n=88), skole, utdanning og arbeid (n=50), og livskvalitet og mestring (n=49).
– Vi har avdekket viktige forskningshull, blant annet for temaer som mortalitet, somatisk helse, kognisjon, ensomhet og inkludering, aktivitet og deltakelse, levevaner, og om brukerfaringer med tjenester. For døvblindhet fant vi svært få eller ingen studier innenfor de fleste temaene, sier Lidal.
For alle sansetapene var det få eller ingen artikler som har fokus på sansetap relatert til kjønnsspesifikke problemstillinger eller relatert til personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Videre var det få studier som også inkluderer perspektivene fra pårørende eller nære relasjoner til personer med sansetap.
Betydningen av forskningskartet
Det er viktig å få innsikt i hvilken forskning med relevans for norsk kontekst som finnes. Forskningskartet gir en enkel tilgang til slik informasjon. Det kan brukes som kunnskapsgrunnlag i arbeider slik som folkehelserapporten eller tilsvarende. Videre kan det brukes til å avgjøre om det er grunnlag for å utføre en systematisk oversikt på ett eller flere av temaene, eller det kan vises til forskningshullene dersom man skal søke om forskningsmidler.
Prosjektet er et samarbeid mellom flere ressurspersoner på tvers i Folkehelseinstituttet og også med god hjelp fra ekspertise utenfor instituttet.
– Vi samlet den nødvendige kompetansen, ble kjent, lærte av hverandre og jobbet som et team. I tillegg knyttet vi til oss både en stipendiat og en medarbeider som i disse dager leverer mastergrad i folkehelsevitenskap. Det har vært både inspirerende og viktig for sluttresultat med et bredt samarbeid, forteller Lidal.
Funksjonsnedsettelser er viktig i et folkehelseperspektiv
Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonsnedsettelse. Videre viser tall fra Global Burden of Disease-prosjektet, som FHI er en del av, at sykdomsbyrden knyttet til syns- og hørselsnedsettelser har økt over tid. I et folkehelseperspektiv er det derfor viktig å ha kunnskap om disse funksjonsnedsettelsene i befolkningen. For å sikre integrering i skole, utdanning og arbeid er det avgjørende å ha kunnskap om hvordan syns- og hørselsutfordringer påvirker folks hverdag.
Folkehelserapporten, som består av kunnskap og statistikk om folkehelse, vurderes utvidet med et kapittel om funksjonsnedsettelser. Til dette er det behov for en oversikt over relevante forskningspublikasjoner. Derfor har FHI utarbeidet dette forskningskartet over vitenskapelige artikler med norske data om funksjonsnedsettelser som gjelder syn, hørsel og døvblindhet.
– For en helhetlig forståelse av hvordan det er å leve med sansetap og hvordan aspekter ved sansetap kan ses på i et folkehelseperspektiv, vil forskningskunnskap som inkluderer alle livsarenaer være viktig, avslutter Lidal.