Salget av nesespray flater ut – dagligvarehandelen står for mesteparten av salget
Nyhet
|Publisert
Reseptfritt salg av slimhinneavsvellende nesespray som kan brukes ved forkjølelse har vært økende over flere år. Nå har trenden flatet ut. Samtidig skjer en stadig større andel av salget utenfor apotek.
I 2024 ble det solgt 8,8 millioner pakninger med slimhinneavsvellende nesespray og nesedråper.
- Salget av nesespray har økt over flere år, men har de to siste årene stabilisert seg.
- I 2024 ble 74 prosent av salget av den mest brukte nesesprayen ved tett nese, solgt i dagligvarehandelen.
- Nesespray skal kun brukes til korttidsbehandling av tett nese ved forkjølelse og bihulebetennelse.
- Feilbruk av nesespray kan gi langvarig skade i neseslimhinnen og forverre nesetetthet.
– Vi kan ikke forklare nøyaktig hvorfor salget har flatet ut, men dersom det skyldes at flere har blitt oppmerksomme på de uheldige effektene av å bruke nesespray lenger enn anbefalt, så er det positivt, sier seniorrådgiver Troy Hammer ved Folkehelseinstituttet.
Andelen som selges i dagligvaren øker
Slimhinneavsvellende nesespray er de mest solgte reseptfrie legemidlene i Norge (målt i doser). Andelen som ble solgt i dagligvarehandelen økte med 3 % i 2024 sammenlignet med året før. Videre viser tallene for 2024 at 74 prosent av salget av den mest brukte nesesprayen ved tett nese, xylometazolin (Otrivin®, Zymelin®, Xylometazolin), skjer i dagligvaren. For ti år siden utgjorde salget av xylometazolin i dagligvare 67 prosent.
– Disse nesesprayene skal kun brukes til korttidsbehandling av tett nese ved forkjølelse og bihulebetennelse. Feilbruk kan gi langvarig skade i neseslimhinnen og forverre nesetetthet forklarer Hammer. Les pakningsvedlegget nøye og er du i tvil snakk med farmasøyt i apotek eller legen din.
Salgstallene til FHI kan ikke si noe om antall nordmenn som behandler nesetetthet med nesespray eller hvor mange som bruker nesespray over lengre tid enn det som er anbefalt.
Statistikk over legemiddelsalg fra grossist blir nå åpent tilgjengelig i statistikkbank
Siden 1970-tallet har tall fra Grossistbasert legemiddelstatistikk blitt publisert i den årlige rapporten Legemiddelforbruket i Norge. I år erstattes denne rapporten med en åpent tilgjengelig statistikkbank, der alle kan søke i salgsdata tilbake til 1999. Statistikken omfatter legemidler solgt fra grossister til apotek, helseinstitusjoner, dagligvarehandel og lignende, og inkluderer både reseptfrie og reseptbelagte legemidler.
Det er foreløpig ikke mulig å skille ut kun reseptfritt salg, dette finnes i artikkelen om salg av reseptfrie legemidler. Statistikken vil oppdateres årlig, og FHIs statistikkalender vil vise når nye eller oppdaterte data legges inn.
I artikkelen under finner du flere tall for reseptfrie legemidler knyttet til nødprevensjon, allergi, forkjølelse, røykeslutt med mer.
Hvert år publiserer Folkehelseinstituttet (FHI) tall fra sin grossistbaserte legemiddelstatistikk om salget av reseptfrie legemidler det foregående året. Grossistene rapporterer salget til FHI, som analyserer, kommenterer og publiserer dem. Grossistbasert legemiddelstatistikk omfatter alt salg av legemidler fra grossist til apotek, dagligvare (inkludert kiosker og bensinstasjoner) og institusjoner.
