Robotassistert kirurgi på vei inn i behandlingen av lungekreft
Nyhet
|Sist endret
Robotassistert behandling av lungekreft ser ut til å gi fordeler for både pasient og kirurg. Stadig flere sykehus som opererer lungekreftpasienter i Norge, tilbyr denne behandlingen.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden- 28 % av alle operasjoner for lungekreft i stadium I, blir nå utført med robot. Dette tallet har vært jevnt stigende og varierer mellom sykehusene fra 0 % til 100 %, sier leder av Lungekreftregisterets fagråd ved Kreftregisteret og overlege ved lungeavdelingen ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Lars Fjellbirkeland.
Resultatet kommer fram i den siste årsrapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft.
Kirurgens høyre hånd
- Robot-teknikk, hvor kirurgen utfører operasjonen via fjernstyrte mekaniske armer, er en videreutvikling av kikkhullskirurgien. Metoden har fått sitt innpass i kreftkirurgi både internasjonalt og nasjonalt, konstaterer Fjellbirkeland.
- Den store variasjonen skyldes at ikke alle sykehus har fått utstyret på plass samtidig og at det tar tid å lære opp kirurgene. Av alle seks sykehus som operer lungekreft i Norge er det nå bare landets største sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS), som ikke har gått til anskaffelse av robot. I 2024 utførte OUS 40 % av alle lungekreftoperasjoner totalt i Norge, opplyser han.
Han påpeker at tradisjonell kirurgisk behandling av lungekreft med åpen teknikk, thorakotomi, hvor kirurgen lager rom til sine hender og instrumenter, har fortsatt sin plass ved mer kompliserte tilfeller av sykdommen. Men siden 2010 har bruken av kikkhullskirurgi nesten helt erstattet thorakotomi ved begrenset sykdom.
- Ulempen med kikkhullskirurgi er å få god oversikt i alle situasjoner, noe som er spesielt nødvendig under den systematiske fjerningen av alle lymfeknuter i brystkassen sammen med svulsten. Her har robot-kirurgien sitt fortrinn ved at kirurgen får «ekstra armer» med finere bevegelser enn det tradisjonell kikkhullskirurgi tillater, sier Fjellbirkeland.
Robot har kommet for å bli
Resultater fra siste årsrapport for Lungekreftregisteret, viser at stadig flere av pasientene blir operert med robotassistert kirurgi (RATS).
Steinar Solberg, som er forsker i Kreftregisteret, medlem av fagrådet i Lungekreftregisteret og tidligere thoraxkirurg ved OUS, mener dette er en positiv økning.
- Akershus universitetssykehus (Ahus), Haukeland universitetssjukehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Tromsø og Nordlandssykehuset, Bodø er godt i gang med RATS, opplyser han.
RATS ved lungekreftkirurgi ble utført første gang i Norge på Ahus i desember 2018. I 2019 kom også UNN, Tromsø og Haukeland universitetssjukehus i gang med RATS, mens Nordlandssykehuset, Bodø startet i 2022 og St. Olavs hospital i 2024.
- Det er gledelig at så mange sykehus er kommet i gang med robot, sier Solberg.
Solberg poengterer at robotkirurgi er kostbart både i anskaffelse og drift, og fordyrer operasjonene vesentlig.
- Et fenomen som nok har økt prisen er at det har vært en monopolsituasjon, men som sannsynligvis vil endres ved at det kommer flere leverandører, sier han.
- Det er klart at robot har kommet for å bli, også ved operasjoner i brysthulen, avslutter Solberg.
Nytte og kostnader med robotassistert kirurgi
Resultatene fra Lungekreftregisteret viser altså at robotkirurgi benyttes i ulik grad rundt om i landet, men at bruken er klart økende.
For helsemyndighetene er det nødvendig å sikre at fordelene ved robotkirurgi er så store at investeringene og kostnadene som følger med er forsvarlig.
Beslutningsforum har nå satt ned en arbeidsgruppe som jobber med en nasjonal strategi for buk av robotkirurgi. Første utkast til den nasjonale strategien skal etter planen leveres i november 2025.
Forskere ved FHI har allerede utarbeidet metodevurderinger av robotkirurgi på tre ulike indikasjoner.
Effekten av lungekreftkirurgi med robot er så langt ikke utredet i en egen rapport.