Lav måloppnåelse i Intensjonsavtalen for sunnere kosthold
Forskningsfunn
|Publisert
En evaluering av Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold viser lav måloppnåelse for de fleste mål knyttet til salt, tilsatt sukker, mettet fett og sunnere matvarer. Målsetningen for økt verdiandel av produkter med Nøkkelhull er imidlertid oppnådd.
– De fleste av målene i avtalen er vide og ambisiøse, og flere faktorer har påvirket kostholdet i perioden. Det er derfor ikke mulig å fastslå hva effektene av avtalen i seg selv er, sier forsker Marianne Hope Abel ved FHI.
– Vi ser at saltinnholdet i enkelte matvaregrupper har blitt gradvis redusert, men forbruket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og sjømat har faktisk gått ned. For eksempel har engrosforbruket av grønnsaker falt med 6,5 prosent fra 2015 til 2023 og for frukt og bær er nedgangen hele 14 prosent, sier hun.
Samarbeid med matbransjen
Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold er et samarbeid mellom helsemyndighetene og matbransjen for perioden 2016-2025, med mål om å gjøre det enklere for forbrukerne å ta sunne valg i tråd med de norske kostrådene. I avtalen er det satt konkrete mål for å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og for å øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat. For avtaleperioden 2022-25 har 86 aktører i matbransjen tilknyttet seg avtalen. Evalueringen FHI har gjennomført undersøker status for målene i avtalen per 2023/2024.
Noen positive trender
Målsetningen om økt salg av nøkkelhullsmerkede produkter ble nådd i 2023, da disse utgjorde 22,9 prosent av salget innen relevante varegrupper. Det ser også ut til å ha vært en gradvis reduksjon i saltinnholdet i noen viktige matvarekategorier, som brød, ost og kjøttprodukter, men det er usikkert om det totale saltinntaket i befolkningen er endret.
For de fleste andre mål er det lav eller ingen måloppnåelse per 2023/2024. Engrosforbruket av tilsatt sukker fra mat og drikke har holdt seg stabilt på 12 energiprosent (E%) siden 2015, mens målet i avtalen var 10 E%. Engrosforbruket av mettet fett har også vært stabilt på 14,5 E%, mot et mål på 13 E%. Forbruket av fisk og sjømat har til sammenligning gått ned med 15 prosent fra 2015 til 2023, og grove kornprodukter viser ingen økning.
Mulige forklaringer på lav måloppnåelse
Parallelle trender i samfunnet kan ha bidratt til lavere omsetning av sunnere matvarer. Prisen på mat har økt, og prisen på sunne matvarer har steget mer enn prisen på mindre sunn mat. Samtidig har flere husholdninger fått trangere økonomi. I perioden har også matsvinnet gått ned med 21 prosent fra 2015 til 2023, og det kastes mindre av blant annet frukt og grønnsaker.
– Det er utfordrende å måle resultater av samarbeidet når det er andre viktige trender som påvirker kostholdet og engrosforbruket av mat parallelt. Det er også viktig å merke seg at Intensjonsavtalen er frivillig, og at aktørene fortsatt kan promotere mindre sunne produkter, påpeker Marianne Hope Abel.
– Matbransjen har ved flere anledninger etterlyst mer drahjelp fra helsemyndighetene for å nå målene i Intensjonsavtalen, blant annet gjennom økt ressursbruk til kommunikasjon om kostrådene, sier hun.
Flere datakilder er benyttet i evalueringen
Evalueringen er gjennomført av FHI på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet bygger på data fra matforsyningsstatistikk, forbruks- og kostholdsundersøkelser, produktdatabaser og salgstall. Resultatene gir et bredt bilde av utviklingen i kostholdet i Norge, men det er usikkerhet knyttet til enkelte datakilder, særlig for totalt saltinntak.
Anbefaler videre samarbeid
I disse dager jobbes det med å utforme et utkast til ny avtale, gjeldende fra 2026. I evalueringsrapporten fra FHI støttes en videreføring av samarbeidet, men det anbefales at det gjøres noen justeringer i målene for den nye avtalen.
– Matbransjen spiller en nøkkelrolle i å utforme matomgivelsene våre og har en unik posisjon til å stimulere til sunnere valg. Vi foreslår for eksempel å inkludere et mål om å etablere en standardisert måte for aktører å rapportere ernæringsmessig kvalitet på varene de omsetter. Dette kan både gjøre det lettere for aktørene å sette bedriftsinterne mål, utvikle mer målrettede tiltak og å dokumentere egne resultater, mener Marianne Hope Abel.
Samarbeid mellom myndigheter og matbransje om tiltak som fremmer et sunnere kosthold er en anbefalt strategi fra Verdens helseorganisasjon, og mange land har slike samarbeid. Samarbeidene handler ofte om reformulering av produkter, men den norske avtalen spenner ganske bredt med mange ulike mål.