Kjemikaliesikkerheten er truet – Norge mangler eksperter
Forskningsfunn
|Publisert
Nå spøker det for toksikologimiljøet i Norge. En ny nordisk undersøkelse viser at det er alvorlig mangel på eksperter som kan vurdere hvor farlig kjemikalier er for oss mennesker.
For å sikre at vi bruker trygge kjemikalier i samfunnet og at mat, vann, luft og forbrukerprodukter er bra, trenger vi kompetente toksikologi-spesialister.
- Mangel på eksperter gjør oss sårbare fordi risikovurderinger av produkter, mat, luft og vann kan ta lang tid, sier Hubert Dirven, forsker i avdeling for kjemikalietoksikologi ved Folkehelseinstituttet (FHI). Det tar lengre tid å identifisere farlige kjemikalier, bygge sterke juridiske grunnlag og innføre regelverk. For å gjøre dette arbeidet trenger vi forskere med spisskompetanse i flere områder innenfor toksikologi, forklarer Dirven.
Den norske toksikologen gråner
Nå viser tallene fra en nordisk undersøkelse at mange eksperter er i ferd med å gå av med pensjon og samtidig utdannes det ikke nok nye. Nordiske myndigheter, forskningsinstitutter, næringsliv, helsevesen og ideelle organisasjoner vitnet alle om det samme problemet. Undersøkelsen, som ble gjennomført i 2022, viser at det er vanskelig å finne personell med rett kompetanse innenfor alle områder av risikoanalyse – fra toksikologi til risikokommunikasjon og miljøvitenskap. Tallene viser også en aldrende generasjon av eksperter, som blir vanskelig å erstatte. Og Norge ligger spesielt dårlig an.
Undersøkelsen er publisert i Environmental Science and Pollution Research:
Island har riktignok en høy andel eksperter over 65 år, hele 25 prosent. Men av de nordiske landene, har Norge den høyeste andelen eksperter over 50 år. Mer enn halvparten (51 prosent) av de norske ekspertene er over 50 år. Til sammenligning er denne andelen 26 prosent i Danmark og 38 prosent i Sverige.
Kun 20 prosent av de norske ekspertene er under 40 år, mens i Danmark utgjør denne aldersgruppen 38 prosent.
Forfatterne bak undersøkelsen ser betydelige behov for kompetente spesialister innen kjemisk risikoanalyse for å erstatte den pensjonerende generasjonen av eksperter.
– Selv om det er EU-kommisjonen som regulerer kjemikalier i Europa, er dette internasjonale arbeidet med regelverket sterkt avhengig av nasjonal ekspertise, sier Dirven.
Han får støtte fra Johan Øvrevik, fagdirektør for Klima og miljø ved FHI.
– Vi trenger nasjonal kompetanse for nasjonale problemer, sier Øvrevik. Arbeidet med risikovurderinger er en nasjonal oppgave, og Norge trenger spesialister innen et stort spekter av toksikologiske disipliner for å møte nåværende og fremtidige behov, fortsetter han.
For få som utdannes på PhD-nivå
Vi trenger eksperter for å unngå at skadelige kjemikalier kommer ut i miljøet. Det er viktig å ikke erstatte regulerte stoffer med andre som er like skadelige. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer, fedme, diabetes og psykiske helseproblemer øker. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at endringer i livsstil og miljø, inkludert eksponering for kjemikalier, er viktige for å forebygge disse sykdommene.
Det er derfor et stort behov for spesialister innen mange ulike områder: miljøkjemi, statistikk, eksponering, ulike typer toksisitet, epidemiologi og helse.
I tiårsperioden fra 2006 til 2015 finansierte Norges forskningsråd (NFR) 38 forskningsprosjekter, med 36 PhD- og 52 postdoktorstillinger, innen humantoksikologi, miljøepidemiologi, og eksponeringsforskning, gjennom forskningsprogrammene «Miljø, gener og helse» og «Miljøpåvirkning og helse».
Et viktig mål med disse forskningsprogrammene var å sikre rekrutteringen til fagfeltet. Siden 2015 har antallet NFR-finansierte PhD’er og postdoktor stillinger innen humantoksikologi, miljøepidemiologi, og eksponeringsforskning blitt kraftig redusert.
– Antallet NFR-finansierte PhD’er og postdoktor det siste tiåret kan trolig telles på én hånd, forteller Øvrevik.
Det er bekymring for tilfanget av studenter på masternivå også, men det er særlig viktig å sikre at nok personer tar utdanning på PhD-nivå, for å få den spesialkompetansen som trengs for å jobbe med stadig mer komplekse risikovurderinger og bygge opp solide saker som viser at kjemikalier utgjør en risiko.
– La oss si en ny barneleke må trekkes fra markedet, fordi risikovurderingen er at kjemikaliene i leken har for høye verdier. Ekspertene må kunne gi vurderinger som er gode nok til å fremlegges i retten, når bedrifter og industrier går rettens vei for å forhindre at de taper inntekt, sier Dirven.
Kutt i USA får konsekvenser for Norge
Forskerne påpeker at ledende myndigheter og institutter i USA er i faresonen på grunn av politiske endringer. Trump-administrasjonen kunngjorde i mars at den vil legge ned den uavhengige forskningsavdelingen ved det amerikanske miljøtilsynet, Environmental Protection Agency (EPA).
Store kutt i toksikologimiljøet i USA vil ha store konsekvenser, også for Norge. Norske og europeiske myndigheter setter noen ganger strengere regler enn i USA, men for å implementere slike regler har toksikologer vært avhengig av kunnskapen og dataen som kommer fra USA. Ekspertene kan ikke gjøre risikovurderinger uten data.
På grunn av uforutsigbarheten i USA mener forskerne at det er et enda større behov for å sikre nasjonal kompetanse. Forskerne mener det er sannsynlig at EPA ikke lenger vil drive utviklingen av nye metoder for kjemikaliesikkerhet.
– Vi må begynne å prioritere annerledes. De nordiske landene og Europa må øke aktiviteten innen kjemikaliesikkerhet for mennesker og miljø, sier Øvrevik.
Behov for et nordisk institutt
Undersøkelsen viser at de nordiske landene må handle for å motvirke tap av kompetanse innen kjemisk risikoanalyse. Det tar lang tid å utdanne folk. Det er åpenbart at akademia ikke er i stand til å gi samfunnet tilstrekkelig antall utdannede personer i risikovurdering og kommunikasjon, som kan møte fremtidige ekspertkrav i de nordiske landene.
Forfatterne bak undersøkelsen foreslår derfor en felles nordisk satsing på opplæring og utdanning innen kjemikaliesikkerhet, fordi de nordiske landene er for små hver for seg til å bygge opp all nødvendig kompetanse. Undersøkelsen viser at 83 prosent er positive til å opprette et nordisk institutt.
– Det er bred enighet om at vi burde jobbe sammen for å lage et nordisk utdanningsprogram, sier Dirven. Vi kan for eksempel koordinere master- og PhD-programmer innen toksikologi mellom sentrale institutter, legge til rette for mer studentutveksling og postdoktorstillinger, for å nevne noe.
