Veggedyrene blir med oss hjem fra ferie
Nyhet
|Publisert
Hvert år samler FHI inn oversikt over antall bekjempelser av 11 viktige skadedyr fra skadedyrbransjen. Dette er et unikt samarbeid som gir oss en oversikt over omfanget av problemer med disse skadedyrene i Norge.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenSkadedyrstatistikken for 2023 viser at det er en økning i antall veggedyrjobber, men for de fleste av dyrene er det ikke store endringer fra 2022. Kles- og pelsmøll synes å ha hatt et lite oppsving de siste to årene, mens for andre arter som stripet borebille, kakerlakker og faraomaur ser vi en nedgang fremdeles. En relativt stabil forekomst av flere skadedyrarter kan være et resultat av god bekjempelse som holder de fleste dyrene i sjakk.
– Det er imidlertid viktig å understreke at det kan være noen svingninger i antall oppdrag per år av flere årsaker, og vi er nødt til å se på disse tallene over lengre tid for å kunne si noe om det er en faktisk trend, sier Anders Aak, seniorforsker ved avdeling for skadedyrkontroll ved FHI.
FHI følger med på forekomsten av skadedyr og forsker på spesielt utfordrende skadedyr, og utvikler metoder for å kontrollere dem.
– Vi har et tett samarbeid med skadedyrfirmaene, og sørger for at de mest optimale metodene gjerne raskt blir tatt i bruk. Dette bidrar sannsynligvis til å redusere problemene med skadedyr, sier seniorforsker Aak.
Veggedyr på fremmarsj i Norge
Under pandemien hadde vi en stor nedgang i antall veggedyrbekjempelser, trolig fordi vi ikke var like mye ute og reiste. Da landegrensene åpnet opp igjen, økte antallet bekjempelser igjen markant i 2022, og i 2023 har den økt ytterligere til 2500 bekjempelser.
– Det blir i årene framover interessant å se om man i Norge klarer å stabilisere tallene noe under snittet, som før pandemien lå på rundt 3000 bekjempelser i året, sier Bjørn Arne Rukke seniorforsker ved FHI.
FHI arbeider stadig med å framskaffe informasjon som kan bidra til mer effektive veggedyrbekjempelser. For tiden jobber vi med et forskningsprosjekt sammen med skadedyr- og forsikringsbransjen for å utvikle nye og bedre metoder.
– Det er en risiko for å få med seg veggedyr hjem i bagasjen. Mer reising og utfordringer med veggedyr i storbyer verden over, gjør at vi ser en oppgang. Vi på FHI er derfor opptatt av at folk passer på når de reiser utenlands, og tar forhåndsregler for å sørge for at de ikke får med seg dyr hjem, forteller Rukke.
Gode bekjempelsesmetoder hindrer skjeggkreene i å spre seg
Antall jobber på skjeggkre ligger stabilt oppunder 7000 jobber i året.
FHI har gjennom sin forskning utviklet en effektiv og trygg metode med bruk av forgiftet åte for å kontrollere skjeggkre, som bransjen har tatt i bruk i sine oppdrag. Dette har nok bidratt til at antallet på skjeggkrejobber har stabilisert seg på rundt 7000 jobber i året.
– Vi håper at denne kontrollstrategien vil bidra til at antall skjeggkrejobber vil gå ytterligere ned fremover, sier seniorforsker Bjørn Arne Rukke.
Rukke påpeker samtidig et forbedringspotensial i å få implementert forebygging av skjeggkre i alle ledd i produksjonslinjer der dette skadedyret kan dukke opp. Det er derfor også et behov for at varelagre eller andre, som distribuerer gjenstander som skjeggkre kan haike med fra et sted til et annet, gjør kontrolltiltak for å hindre at de blir spredningssteder rundt i landet.
Stikkeveps
Det var en liten økning fra 1400 jobber med stikkeveps i 2022 til 1800 jobber i 2023 etter et par år med færre jobber. Det ligger likevel ganske greit på snittet.
– Det som er interessant her er at mønsteret med vepseår annet hvert år blitt brutt fra og med 2020. Det er usikkert hva dette skyldes, sier Mari Steinert, leder ved avdeling for skadedyrkontroll. Mulige årsaker vi har spekulert i er at det kan ha vært en effekt av pandemien, at flere har vært på hjemmekontor og oppdaget vepsebol tidlig og kunnet fjerne det på egenhånd, i tillegg til at utbredelsen av geithamsen har økt mye senere år og kan ha påvirket de andre stikkevepsartene.
