Risikoen for ADHD hos barn av mødre med svangerskapsdiabetes kan være mindre enn antatt
Forskningsfunn
|Publisert
Tidligere studier viser at mors diabetes under svangerskapet gir en betydelig økt risiko for ADHD hos barnet. Men sammenhengen er beskjeden, særlig dersom mor har svangerskapsdiabetes. Det viser resultater fra en stor internasjonal studie FHI har deltatt i.
I overkant av 3,6 millioner barn og deres mødre deltok i denne store internasjonale registerstudien fra 2001 til 2014, med oppfølging til 2020. 1,9 millioner av disse deltok fra Norge og andre nordiske land. Forskerne sammenlignet risikoen for ADHD hos barn av mødre som hadde diabetes i svangerskapet, med mødre som ikke hadde diabetes.
230.798 av mødrene hadde svangerskapsdiabetes og 54.825 av mødrene hadde enten diabetes type 1 eller 2 som oppsto før svangerskapet. ADHD-diagnose ble registrert hos 5,4 prosent (15.586) av barna født av mødre med diabetes og 3,9 prosent (131.504) av barna til mødre uten diabetes.
På verdensbasis blir ADHD diagnostisert hos 2–7 prosent av barn.
Genetikk og mors helse, livsstil og sosioøkonomi påvirker
Etter justering for andre sykdommer, medisinbruk og risikofaktorer hos mor, fant forskerne at:
- Barn av mødre med svangerskapsdiabetes hadde 10 prosent høyere risiko for ADHD, noe som er en relativt liten økning av risiko, sammenlignet med risikoen for ADHD hos barn av mødre uten diabetes.
- Imidlertid fant forskerne ingen forskjell i risiko for ADHD mellom søsken hvor mor hadde svangerskapsdiabetes i det ene svangerskapet, men ikke i det andre.
- Barn av mødre med hvilken som helst type diabetes, som oppsto enten før eller under svangerskapet, hadde 16 prosent høyere risiko for ADHD, noe som er en relativt liten økning av risiko, sammenlignet med barn av mødre uten diabetes.
- Barn av mødre med diabetes type 1 eller 2 som oppsto før graviditeten, hadde 39 prosent høyere risiko for ADHD enn hvis mor ikke hadde diabetes, noe som antyder en mer betydelig sammenheng.
– Resultater fra tidligere studier viser at diabetes under svangerskapet gir en betydelig økt risiko for ADHD hos barnet. Vår studie fant derimot kun en beskjeden sammenheng mellom mors diabetes og ADHD hos barnet etter å ha tatt hensyn til det komplekse samspillet mellom påvirkende faktorer. Spesielt viser søskensammenligninger at denne sammenhengen sannsynligvis påvirkes av felles genetikk og miljø, særlig for svangerskapsdiabetes, sier lege Lars Kjerpeseth ved FHI, som er en av forskerne bak denne studien.
Han mener det trengs forskning for å undersøke de spesifikke rollene til genetiske faktorer, og riktig blodsukkerkontroll av mor under ulike stadier av hjerneutviklingen hos barnet i svangerskapet.
Begrensninger i datagrunnlaget
Forskerne hadde ikke komplett oppfølging av barna til voksen alder. Gjennomsnittlig oppfølging varierte mellom landene, fra 7,7 år til 11,5 år. Forskerne inkluderte ikke ADHD-diagnoser hos barn under tre år, unntatt Taiwan som ikke hadde noen nedre aldersgrense. I Norge blir diagnosen sjeldent gitt til barn under fem år. Selv om alle barna i studien ble fulgt til de var minst seks år, kan noen barn ha blitt diagnostisert med ADHD etter studieslutt.
Dataene kommer fra en rekke register og databaser i ulike land med forskjeller i helsesystem, diagnose, behandling og kodesetting. Derfor kan dataene være noe upresise når det gjelder diagnoser som diabetes, ADHD, og sykdommer og medisiner forskerne justerte for i analysene. Dataene inneholder også mangelfull informasjon knyttet til livsstil og sosioøkonomi hos mor, som for eksempel fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, røyking, inntekt og utdanning.
Registerstudie
Forskerne brukte data fra helseregistre i Norge (Fødselsregisteret, Pasientregisteret, KUHR, Reseptregisteret (inngår nå i Legemiddelregisteret) og Dødsårsaksregisteret), Finland, Island, Sverige og New Zealand, og helsedatabaser i Hong Kong og Taiwan. De nordiske dataene inngår i NorPreSS-prosjektet, som ledes av FHI.
Studien er et samarbeid mellom forskere på blant annet Folkehelseinstituttet, Universitetet i Hong Kong, University College London, Karolinska Institutet, UNSW Sydney og National Cheng Kung University i Taiwan.