Økt genetisk risiko for psykiske lidelser blant barn med atferdsforstyrrelse
Forskningsfunn
|Publisert
En studie fra Folkehelseinstituttet viser at barn med atferdsforstyrrelse kan ha økt genetisk risiko for andre psykiske lidelser.
I en ny artikkel i Psychiatry Research fant forskerne at barn med diagnosen atferdsforstyrrelse, på gruppenivå hadde en økt genetisk risiko for psykiske lidelser som ADHD og autisme. Disse lidelsene starter ofte i barndommen.
– De hadde også høyere risiko for psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og depresjon, som vanligvis utvikles i voksen alder, forteller Martin Steen Tesli, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Fra tidligere forskning vet man at aggressive og voldelige barn kan ha psykiske lidelser. I denne studien har forskerne undersøkt dette nærmere. De studerte barn med atferdsforstyrrelse, en diagnose som vanligvis gis til barn som er utagerende og aggressive. For å få denne diagnosen må barnet ha oppført seg sosialt uakseptabelt, ofte voldelig, i minst et halvt år.
Undersøkte genmaterialet til 75 000 barn
Data fra Norsk pasientregister (NPR), hvor alle diagnoser fra spesialisthelsetjenesten er registrert, ble koplet sammen med data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), hvor rundt 100.000 barn er med. I MoBa-studien svarte foreldrene på spørreskjema om barnets atferd, blant annet om barna hadde problemer med vold både mot andre barn og dyr. MoBa har også blodprøver fra deltagerne, som ble brukt for å undersøke den genetiske risikoen for psykiske lidelser.
600 av de rundt 100 000 barna i studien hadde fått diagnosen atferdsforstyrrelse. Nesten 400 av disse barna hadde også en eller flere andre diagnoser. For eksempel hadde nesten 100 av dem også diagnosen ADHD.
Genmaterialet til 75 000 av barna i studien er kartlagt. Dermed kunne forskerne undersøke om barna med atferdsforstyrrelser i tillegg har genetisk risiko for å utvikle andre psykiske lidelser som ADHD eller depresjon.
Regnet ut genetisk risiko
Den genetiske risikoen ble beregnet matematisk, og gitt en såkalt polygen risikoskår (PRS). PRS tar hensyn til mange gener samtidig, og ved hjelp av en matematisk formel beregner den hvor stor risiko man har for å utvikle en bestemt lidelse basert på alle genvariantene til personen.
Tesli forklarer at forskjellene i PRS-verdiene de fant best kan si noe om risikonivået på større grupper av personer, ikke på individnivå.
– Det er viktig å huske på at PRS bare er en risikoskåre, ikke en diagnose. Selv om man er i en gruppe med høyere PRS for en bestemt sykdom, kan det godt hende man aldri kommer til å få sykdommen, sier Tesli.
Både gener og miljø spiller inn
Han forteller at genetikk bare er en del av puslespillet. Atferden vår er alltid et resultat både av våre gener og det miljøet vi vokser opp i. I denne studien fant forskerne at mobbing var en miljøfaktor som kunne påvirke atferden. Barn som ble mobbet hadde økt genetisk sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser senere i livet.
– Studien viser at det er viktig å ikke stemple barn med atferdsforstyrrelse som slemme, men heller forstå de underliggende årsakene til atferden deres, sier Tesli.
Han tror økt forståelse for genetisk sårbarhet kan føre til mer målrettet forebygging og tidlig behandling av psykiske lidelser.
Referanse
Natalia Tesli m.fl: Conduct disorder - a comprehensive exploration of comorbidity patterns, genetic and environmental risk factors, Psychiatry Research, januar 2024.
