Markant økning av antibiotikaresistente bakterier
Nyhet
|Publisert
Antall personer i Norge smittet med antibiotikaresistente bakterier økte i 2023 sammenlignet med 2022. FHI er særlig bekymret for økningen av karbapenemase-produserende bakterier.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenTallene kommer fram i FHIs årsrapport Forekomst av resistente bakterier og sopp med spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten i Norge.
Forekomsten av karbapenemase-produserende bakterier (CPO) har økt markant de siste årene. I 2023 ble 251 personer meldt smittet, sammenlignet med 180 personer i 2022, og 68 personer i 2021.
– Økningen av CPO er svært bekymringsfull fordi de kan gi alvorlige infeksjoner, og vi har svært begrensede - noen ganger ingen - effektive antibiotika som fungerer, sier overlege Miriam Sare ved FHI.
– Økningen av CPO skyldes trolig en kombinasjon av utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus har også bidratt, sier Miriam Sare.
Sterk økning av MRSA og resistente enterokokker
Etter en nedgang i antall personer smittet med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) i 2020 og 2021, som sannsynligvis var påvirket av restriksjoner i forbindelse med pandemien, har det vært en økning. I 2023 ble 2545 personer meldt smittet med MRSA, en økning på 25 prosent sammenlignet med 2022 (2008 personer). Antall smittede personer med MRSA er nå tilbake på nivå med årene før pandemien. Økningen har trolig sammenheng med utenlandsreiser og migrasjon til Norge.
Til sammen 151 personer ble meldt smittet med resistente enterokokker i 2023, sammenlignet med 107 smittet i 2022 Det var en økning på 41 prosent fra 2022, men lavere enn i årene før koronapandemien.
Forekomsten av resistente enterokokker har variert fra år til år på grunn av utbrudd. De fleste, 86 personer (57 %) var smittet med vankomycinresistente enterokokker (VRE), mens 63 personer (42 %) var smittet med linezolidresistente enterokokker (LRE). Tidligere har det vært få personer med LRE i Norge. Fra 2022 til 2023 har det vært en bekymringsfull økning på 90 prosent i antall personer smittet med LRE, hvor flertallet (58 %) er rapportert som sannsynlig smittet i Norge.
Vanskeligere å behandle
Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn bakteriene som er følsomme for antibiotika, men de er ofte vanskeligere å behandle. Infeksjoner med resistente bakterier kan gi komplikasjoner i form av økt sykelighet og død.
Økende antibiotikaresistens gjør medisinsk behandling som kirurgi og kreftbehandling mer risikabel fordi det blir vanskeligere å forebygge og behandle infeksjoner. Dersom resistente bakterier og sopp etablerer seg i miljøet i helseinstitusjoner, eller rutiner for å forhindre smitte mellom pasienter ikke er på plass, er det fare for at pasienter kan bli smittet under oppholdet. Dette er viktige grunner til at det anbefales omfattende tiltak for å hindre spredning av resistente bakterier og sopp i helsetjenesten.