Forekomst av resistente bakterier og sopp med spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten i Norge: årsrapport 2023
Rapport
|Publisert
Denne rapporten viser forekomsten av resistente bakterier og sopp med spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten i Norge i 2023. Tallene er hentet fra meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Hovedbudskap
Tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser et økende antall personer i Norge som er smittet med resistente bakterier og sopp som har spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten. Personer meldt med bærerskap eller infeksjon med karbapenemaseproduserende bakterier (CPO), har økt med 39 % sammenliknet med 2022. Dette er den mest bekymringsfulle endringen fordi CPO er bakterier som kan gi alvorlige infeksjoner, men hvor vi har veldig begrensede, noen ganger ingen, effektive antibiotika som
fungerer. Økningen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av CPO, i takt med at denne typen resistente bakterier øker i Europa og andre deler av verden. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus som følge av krigen har også bidratt.
Det har i tillegg vært en økning i antall personer med andre typer resistente bakterier det siste året, både meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og enterokokker resistente mot vankomycin (VRE) eller linezolid (LRE).
Sammendrag
Denne rapporten viser forekomsten av resistente bakterier og sopp med spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten i Norge. Tallene er hentet fra meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
- Forekomsten av karbapenemaseproduserende bakterier (CPO) har økt markant de siste to årene. I 2023 ble 251 personer med infeksjon eller bærerskap med CPO meldt til MSIS, sammenlignet med 180 personer i 2022, og 68 personer i 2021. Siden 2022 har det vært en økning på 39 %. Denne økningen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av CPO. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus som følge av krigen har også bidratt. De fleste bakterieisolatene (83%) var karbapenemaseproduserende Enterobacterales (CPE), hovedsakelig Klebsiella pneumonia og E. coli. For CPE var det en økning i antall personer på 50% sammenliknet med 2022. Av de som ble rapportert med CPE-infeksjon, hadde få personer (8%) blodbaneinfeksjoner.
- Antall personer meldt med MRSA i Norge var 2 545 i 2023, en økning på 25 % sammenliknet med 2022 (2 008 personer). I årene etter koronapandemien har det vært en økning i antall personer med MRSA som antakeligvis har sammenheng med økende utenlandsreiser og migrasjon til Norge. Det er fremdeles få av de som får infeksjoner med MRSA som får blodbaneinfeksjoner (2,6 %).
- Til sammen 151 personer ble meldt med resistente enterokokker i 2023. Det var en økning på 41 % fra året før, men lavere enn i årene før koronapandemien. Forekomsten av resistente enterokokker har variert fra år til år på grunn av utbrudd. De fleste (57 %) var vankomycinresistente enterokokker (VRE), mens 63 (42%) var linezolidresistente enterokokker (LRE). Tidligere har det vært få personer med LRE i Norge, men fra 2022 til 2023 har det vært en bekymringsfull økning på 90 % i antall personer meldt med LRE, hvor flertallet (58%) er rapportert som sannsynlig smittet i Norge.
- Antallet personer meldt med Clostridioides difficile infeksjon (CDI) i Norge var 3 099 i 2023. Forekomsten av CDI har vært relativt stabil de siste tre årene.
- Bærerskap og infeksjoner med gjærsoppen Candida auris er fremdeles sjelden i Norge. Totalt 6 personer med C. auris ble meldt til MSIS i 2023, alle var antatt smittet i utlandet.
