Stor studie: Livsstilsendringer i voksen alder ga lavere kreftrisiko
Forskningsfunn
|Publisert
I starten av året setter mange mål om endringer i levevaner. En ny studie fra Kreftregisteret ved FHI viser at til og med beskjeden oppnåelse av nyttårsforsettene har et potensiale til å redusere fremtidig risiko for kreft.
En fersk studie om livsstil og kreft viste at sunne endringer i fysisk aktivitet, kroppsvekt, alkoholforbruk og røyking hadde sammenheng med en betydelig reduksjon av kreftrisiko, uavhengig av de opprinnelige nivåene.
Studien er ledet av forskere fra Kreftregisteret i Norge og International Agency for Research on Cancer (IARC) (iarc.who.int) som er WHOs organisasjon for kreftforskning.
– Om man klarer å gjøre endringer etter helseanbefalinger i en av disse faktorene, om ikke i alle, så bidrar det til lavere risiko for å senere få en kreftdiagnose, sier Edoardo Botteri, seniorforsker ved Kreftregisteret ved FHI, og førsteforfatter av artikkelen.
Forskerne fant at en relativt liten endring, som å redusere inntak av alkoholholdig drikke til et glass mindre per dag, eller å gå 3-5 kg ned i vekt, reduserte risikoen for livsstilsrelaterte kreftformer med 4 prosent.
– De som gjorde de største endringene, hadde så mye som 25 prosent reduksjon i risiko. Det betyr at gode endringer i livsstil vil være en reell investering i fremtidig helse, sier Botteri.
Denne studien inkluderte rundt 300 000 individer rekruttert i 8 europeiske land, deriblant 23 000 norske kvinner, og de ble fulgt opp i 15 år i midten av voksenlivet. Deltakernes levevaner ble kartlagt med detaljerte spørreskjemaer.
Se hele studien her:
- Lifestyle changes in middle age and risk of cancer: evidence from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (European Journal of Epidemiology (springer.com))
Lavere risiko for livsstilsrelatert kreft
Sammenlignet med individer som holdt levevanene stabile over tid, hadde deltakere som forbedret sin livsstil lavere risiko for å utvikle kreft. Forekomsten var lavere i en rekke kreftformer som er kjent for å være påvirket av livsstil, som for eksempel kreft i bryst, lunge, lever, bukspyttkjertel, blære, spiserør, mage og tarm. Disse kreftformene representerer ca. 59 prosent av alle nye krefttilfeller i Norge.
Endringene deltakerne gjorde var blant annet å bli mer fysisk aktivitet, slutte eller redusere sigarettrøyking, drikke mindre alkohol eller redusere kroppsvekten.
Deltagerne var i alder 35-70 år og kreftfrie i starten av studien, og de fylte ut et spørreskjema om sin livsstil to ganger med seks års mellomrom. Så beregnet forskerne en sunnhetsindeks om hvor godt svarene deres tilsvarte ulike helseanbefalinger, en såkalt «healthy lifestyle index».
Videre ble endringer i sunnhetsindeksen fra det første til det andre spørreskjemaet beregnet. Etter utfylling av det siste skjemaet ble kreftforekomst hos deltagerne registrert i åtte påfølgende år.
14 933 av deltakerne fikk en livsstilsrelatert kreftform. Studien undersøkte hvordan endringer i sunnhetsindeksen fra det første til det andre spørreskjemaet var relatert til sannsynligheten for å få kreftdiagnosen i løpet av oppfølgingstiden.
Forskerne estimerte at hvis alle studiedeltakerne hadde forbedret livsstilen sin selv i liten grad under oppfølgingen, uavhengig av deres innledende levevaner, ville de hatt 7,4 prosent færre livsstilsrelaterte krefttilfeller.
– Resultatene viste at endringer som fulgte helseanbefalingene, ga lavere risiko, mens livsstilsendringer i motsatt retning ga høyere sannsynlighet for å få kreft, sier seniorforsker Botteri.
Aldri for sent
Botteri påpeker at studiens resultater gir støtte for at det ikke er for sent å gjøre gode helserelaterte endringer, selv i voksen alder.
– Vi så i denne studien at de som var sunnest i starten og forble sunne, hadde den aller laveste påfølgende risikoen for kreft. Uansett, det som er viktig er at de som startet med mindre sunn livsstil, men som klarte å gjøre gode endringer, reduserte sin påfølgende risiko, sier han.
Det unike med denne studien er at forskerne har studert nettopp endringer i sunnhetsindeksen, og ikke bare har gjort en engangsmåling av indeksen, og hvor sunt deltakerne levde.
– Selv om det er kjent fra mange tidligere studier at sunn livsstil har sammenheng med lavere kreftrisiko, vises det nå klart i denne store multinasjonale befolkningsstudien at det nytter å gjøre endringer, selv når man har blitt godt voksen, sier Botteri.
Ikke undersøkt alle livsstilsfaktorer
Forskergruppen har tidligere vist i samme studiebefolkning at positive endringer i levevaner kan redusere forekomsten av fremtidig kreft i tarmen (llw.com).
Den nye studien viste altså at endringer påvirker flere livsstilsrelaterte kreftformer enn tarmkreft.
Forskeren understreker imidlertid at andre livsstilsfaktorer som ikke ble undersøkt i denne studien også kan spille en rolle i sannsynligheten for kreftutvikling. Det gjelder blant annet søvnkvalitet, kronisk stressnivå og eksponering for UV-stråling.
– Dette er uansett den største befolkningsstudien hittil om nytten av livsstilsendringer i forebygging av alle livsstilsrelaterte kreftformer. Ved å sette realistiske og oppnåelige mål og fokusere på gradvis fremgang har hver og en mulighet til å skape grunnlag for et sunnere og friskere liv i årene som kommer. Det er viktig at dette brukes i kommunikasjon med pasienter i primærhelsetjenesten, avslutter Edoardo Botteri.
Kreftrådene - 12 råd for å forebygge kreft
