Kvinner lider, menn dør - klare kjønnsforskjeller i sykdomsbyrde
Forskningsfunn
|Publisert
Det er klare kjønnsforskjeller i hva som forårsaker sykdomsbyrde blant menn og kvinner, totalt og gjennom livet. Menn har flere tapte leveår, mens kvinner har dårligere helse gjennom hele voksenlivet.
Dette fremgår av sykdomsbyrdeberegninger som inngår i Mannsutvalget sin sluttrapport som ble publisert 24. april. Tallene er hentet fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (the Global Burden of Disease Study – GBD).
Hva er sykdomsbyrde?
Sykdomsbyrde kan måles i helsetapsjusterte leveår som forkortes til DALY, etter engelsk: disability-adjusted life-year. DALY tallfester hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av dårlig helse og for tidlig død i en befolkning.
Flere tapte leveår blant menn
Sykdomsbyrdemålet DALY er antall tapte friske leveår som hvert år går tapt i en befolkning og er summen av to deler; antall tapte leveår på grunn av død før forventet levetid (Years of life lost – forkortet YLL) og antall år med ikke-dødelig helsetap som følge av dårlig helse (Years lived with disability – forkortet YLD). Tall fra GBD for 2019 viser at den totale sykdomsbyrden er jevnt fordelt mellom kjønnene, men at en større andel av sykdomsbyrden blant menn skyldes tapte leveår. I 2019 hadde menn 25 159 og kvinner 25 947 DALY per 100 000 innbygger. Av den totale sykdomsbyrden utgjør tapte leveår 52,3 prosent for menn mot 41,7 prosent blant kvinner (figur 1). Motsatt har kvinner en høyere andel ikke-dødelig helsetap enn menn.
– At menn har flere tapte leveår enn kvinner er ikke spesielt for Norge, men sees over hele verden. Dette er knyttet til biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, men også til forskjeller i risikoatferd og forekomst av risikofaktorer, sier forsker ved Senter for sykdomsbyrde Ingeborg Forthun som har utarbeidet sykdomsbyrdeberegningene til Mannsutvalget.
Klare kjønnsforskjeller i årsaker til for tidlig død
Kreft og hjerte- og karsykdom er de to årsakene som tar flest liv både blant menn og kvinner. Figur 2 viser de elleve største årsakene til tapte leveår (YLL) per 100 000 blant menn og kvinner i 2019. Selv om det er mange av de samme årsakene som tar mange liv både blant menn og kvinner, er det likevel klare kjønnsforskjeller, og da særlig i ung alder. Selvskade, vold, ruslidelser og trafikkulykker tar mange flere liv blant menn enn blant kvinner. I aldersgruppen 15-49 år bidro for eksempel selvmord og vold, som den største årsaken til for tidlig død blant menn i denne aldersgruppen, til nesten 13 000 tapte leveår i 2019. Til sammenligning bidro selvmord og vold til litt over 4 800 tapte leveår blant kvinner i samme aldersgruppe med kreft som den største årsaken til tapte leveår i denne aldersgruppen.
Mer ikke-dødelig helsetap blant kvinner
Det at kvinner lever lenger enn menn i gjennomsnitt bidrar til at de også har mer ikke-dødelig helsetap (YLD) enn menn. Ikke bare ved eldre alder, men gjennom hele livsløpet, fra ungdomstiden og livet ut.
– Om vi ser på sykdomsbyrden totalt sett ved bruk av sykdomsbyrdemålet DALY finner vi at de fem største årsakene til sykdomsbyrde blant menn er kreft, hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og utilsiktede skader. For kvinner består topp fem av kreft, hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettlidelser, en samlekategori av ikke-smittsomme sykdommer og nevrologiske sykdommer, sier Forthun.
Hun legger til at samlekategorien ikke-smittsomme sykdommer blant annet inkluderer gynekologiske sykdommer som bidrar til betydelig sykdomsbyrde blant kvinner.
Kunnskaps-gap i yngre og kvinners disfavør
Det globale sykdomsbyrdeprosjektet inkluderer tall på hvor mye av sykdomsbyrden som kan knyttes til et utvalg kjente risikofaktorer. Oversikten inkluderer såkalte påvirkbare risikofaktorer, men mangler tall på bidraget fra genetiske og sosiale faktorer. For menn kan omtrent 40 prosent av sykdomsbyrden forklares med kjente risikofaktorer som kan forebygges, sammenlignet med omtrent 30 prosent hos kvinner. Blant risikofaktorene er det røyking, høyt blodtrykk og høyt fastende blodsukker som bidrar til flest tapte friske leveår (DALY).
– Typisk vet vi mye mer om hva som bidrar til for tidlig død, og særlig blant eldre menn, fordi dette er forsket mer på. Det betyr at vi i mindre grad kan tallfeste hvilke risikofaktorer som bidrar til sykdomsbyrde blant yngre enn blant eldre menn, og blant menn sammenlignet med kvinner. Vi har altså et kunnskaps-gap i disfavør yngre aldersgrupper og kvinner mer generelt, avslutter Forthun.
