Konsekvenser av skjermbruk hos barn og unge er ikke godt nok undersøkt
Forskningsfunn
|Publisert
Det mangler gode studier som vurderer årsaksforhold mellom skjermbruk og uønskede konsekvenser for barn og ungdoms utvikling og fysiske helse. Dette kommer frem av to oversikter over systematiske oversikter (paraplyoversikter) fra FHI hvor forskerne har oppsummert internasjonal forskning som omhandlet temaene.
Barn og ungdom bruker mye - og til dels svært mye - tid på skjerm, både på skolen og i fritiden. De positive og negative konsekvensene av skjermbruken for helse og utvikling er imidlertid ikke godt klarlagt. FHI ble derfor bedt av Sekretariatet for Skjermbrukutvalget om å utføre to paraplyoversikter. Den ene om effekter og konsekvenser for emosjonell, kognitiv og motorisk utvikling og den andre om fysisk helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse.
– Resultatene fra de to paraplyoversiktene viser at det stort sett ikke var mulig å konkludere om effekt. Skjermtid var assosiert med flere utfall, men dokumentasjonen var også mangelfull og usikker, forklarer seniorforsker Liv Giske ved FHI.
Forklaring:
Effekt/konsekvens/årsak: Studier som kan måle effekt er prospektive studier med flere målinger fremover i tid (årsak – virkning) eller sammenlikning av to helt like grupper (studier med kontrollgruppe)
Assosiasjon: når to fenomener samvarierer. Det vil si at når det ene fenomenet øker – her skjermbruk eller skjermtid – øker det andre fenomenet (positiv assosiasjon) eller det reduseres (negativ assosiasjon).
Resultater fra rapporten om utvikling:
En av de inkluderte systematiske oversiktene viste at en reduksjon i skjermtid til cirka 20 minutter per dag trolig kan føre til mindre aggressiv atferd i en studie av barn på rundt 3 år som brukte halvannen time på skjerm per dag. Økt TV-tid er muligens assosiert med økt skåre for aggressiv atferd hos barn i alderen 1-5 år, mens det muligens er liten eller ingen assosiasjon mellom økt bruk av smarttelefon eller nettbrett og aggressiv atferd hos barn på samme alder.
For emosjonsforståelse, emosjonsregulering, selvbilde og familietilknytning hos barn og ungdom i alderen 0-19 år var dokumentasjonen mangelfull og usikker. Det samme gjelder for aggresjon, oppmerksomhet og atferdsproblemer hos barn under 3år og barn og ungdom 6-19 år.
For eksekutive funksjoner, som har betydning for problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd, fant forfatterne av én systematisk oversikt muligens liten eller ingen assosiasjon med økt TV-tid hos 6 og 7 år gamle barn.
–Dokumentasjonen var ellers usikker og mangelfull for eksekutive funksjoner for de øvrige aldersgruppene og for generell kognitiv utvikling, hukommelse og språk (0-19 år), sier forsker og førsteforfatter på rapporten om utvikling Gunn Vist.
For motorisk utvikling var dokumentasjonen generelt mangelfull og av svært lav kvalitet (og derfor usikker).
Resultater fra rapporten om fysisk helse:
Resultatene fra paraplyoversikten om fysisk helse indikerer at det muligens er en positiv assosiasjon mellom skjermtid over minst 3 timer per dag og korsryggsmerter samt muskelskjelettsmerter generelt. Det er også en mulig positiv assosiasjon mellom skjermtid og hodepine, men denne var mest uttalt hos gutter. Flere systematiske oversikter hadde undersøkt assosiasjonen mellom skjermtid og forekomst av nærsynthet. Disse resultatene er imidlertid usikre, og forfatterne av oversiktene rapporterte at dokumentasjonen var utilstrekkelig og til dels motstridende.
– Resultatene fra disse to paraplyoversiktene viser at det finnes flere vesentlige kunnskapshull i dokumentasjonen om konsekvensene av skjermbruk for barn og ungdoms (emosjonelle, kognitive og motoriske) utvikling og fysiske helse, avslutter førsteforfatter på rapporten om fysisk helse, Liv Giske.
