Gonoré fortsatte å øke kraftig i 2023
Nyhet
|Publisert
I 2023 fortsatte den sterke økningen fra 2022 i antall personer meldt smittet av gonoré. Tallene på personer meldt smittet av syfilis og hiv økte også, mens det var en viss nedgang i personer meldt smittet av klamydia sammenlignet med 2022. Det viser tall fra overvåkingen ved FHI av seksuelt overførbare infeksjoner i Norge.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenTallene kommer fram i FHIs årsrapport for 2023 om blod- og seksuelt overførbare infeksjoner, meldt til FHIs meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Rapporten inneholder data fra overvåkingen for de seksuelt overførbare infeksjonene gonoré, klamydia, syfilis, lymfogranuloma venerum (LGV), hiv/aids og mpox. I tillegg inneholder den data for hepatitt B og hepatitt C.
– Seksuelt overførbare infeksjoner utgjør et folkehelseproblem nasjonalt og internasjonalt. Det er særlig unge som rammes, og infeksjonene gir seksuell uhelse og fører til unødvendig mye bruk av antibiotika, sier overlege Anne Olaug Olsen ved FHI.
– Bruk av kondom, målrettet testing og behandling, samt grundig smittesporing er viktig for å forebygge smitte av seksuelt overførbare infeksjoner, legger hun til.
Ekstra viktig å forebygge gonorésmitte
Den kraftige økningen i meldte tilfeller av gonoré som ble observert i siste halvdel av 2022 har fortsatt gjennom 2023. Smitten økte mest hos heteroseksuelle, og spesielt hos kvinner i alderen 20-24 år, men fortsatt blir det meldt flest smittede hos menn som har sex med menn.
I 2023 ble totalt 2985 personer smittet med gonoré, mot 1857 personer i 2022 og 555 personer i 2021. Samlet var det 1883 menn (mot 1358 i 2022) og 1102 kvinner (mot 499 i 2022) som ble meldt smittet. Blant mennene var 1188 (63%) smittet homoseksuelt (mot 74% i 2022).
Figur 1: Antall meldte tilfeller av gonoré etter kjønn og smittemåte, Norge, 2014-2023. Kilde: MSIS, FHI.
– Faren for utvikling av multiresistente gonorébakterier, gjør det ekstra viktig med forebygging av smitte gjennom bruk av kondom og godt testtilbud, spesielt til unge ved partnerbytte, sier Anne Olaug Olsen.
– Kvinner er spesielt utsatt fordi gonoré kan føre til bekkeninfeksjon og senere infertilitet og kroniske smerter, sier hun.
Klamydiatallene går litt nedover
Etter en forbigående nedgang under pandemien, etterfulgt av en økning i antall meldte klamydiainfeksjoner i 2022, har det i 2023 vært en nedgang i antall meldt smittede personer med klamydia.
I 2023 ble det meldt 28.159 personer smittet av klamydiainfeksjoner i Norge, 513 per 100.000 innbyggere. Dette er en nedgang fra 29.271 i 2022, og omtrent på nivå med 2019 (28.446), året før pandemien.
Nedgangen i meldte smittede personer i 2023 ses primært i aldersgruppen 20-24 år, mens økningen fra fjoråret i aldersgruppen 15-19 år fortsatte i fjor. Personer under 25 år utgjorde 67 prosent av alle tilfellene. Det ble meldt flest smittede i forhold til folketallet fra Finnmark, Oslo og Troms.
Figur 2: Antall meldte tilfeller av klamydia per 100.000 innbyggere, etter alder og kjønn, Norge, 2014-2023. Kilde: MSIS, FHI.
Økning i hivsmitte
Det ble i 2023 meldt 332 nye tilfeller av hivsmitte, mot 245 tilfeller i 2022.
Økningen i antall meldte hivtilfeller skyldes i all hovedsak økende ankomst av personer fra Ukraina, med kjent hivsmitte og som allerede er under hivbehandling fra hjemlandet. 170 av tilfellene meldt i 2023 er fra Ukraina.
Hos personer bosatt i Norge, er risikoen for å bli hivsmittet høyest blant menn som har sex med menn, særlig blant dem som er født i utlandet, og blant heteroseksuelt smittede menn på reise i utlandet, særlig i Sørøst-Asia.
– Forebyggende hivbehandling (PrEP) er et effektivt tiltak og bør tilbys personer med høy smitterisiko. Men det er viktig å huske på at behandlingen ikke beskytter mot andre seksuelt overførbare infeksjoner, sier Olsen.
Det er fortsatt stabil, lav hivforekomst hos personer som tar stoff med sprøyter, blant norskfødte kvinner, og hos ungdommer.
Totalt er det meldt 7457 hivpositive i Norge siden 1984, 4990 menn og 2467 kvinner, og det lever om lag 5100 personer med diagnosen i Norge i dag.
Figur 3: Antall meldte tilfeller av hivinfeksjon etter diagnoseår, Norge, 1985-2023. Kilde: MSIS, FHI.
Syfilis-smitten er tilbake til samme nivå som før pandemien
I 2023 ble det meldt totalt 208 tilfeller av syfilis, mot 192 tilfeller i 2022. Etter en forbigående nedgang i 2021, er antall meldte tilfeller, både blant homo- og heteroseksuelt smittede tilbake på samme nivå som før pandemien.
199 av de meldte tilfellene i 2023 var menn, og 169 av dem var homoseksuelt smittet. Blant de heteroseksuelt smittede var 30 menn og 9 kvinner.
Fortsatt smittes flest menn som har sex med menn i Norge, majoriteten av dem smittes i Oslo, mens heteroseksuelle menn smittes i utlandet.
Figur 4: Antall meldte tilfeller av syfilis, etter kjønn og smittemåte, Norge, 1994-2023. Kilde: MSIS, FHI.
Utbruddet av mpox er i hovedsak over
Rapporten viser også en betydelig nedgang i antall meldte tilfeller av mpox sammenlignet med 2022. Det ble hovedsakelig meldt sporadiske tilfeller av mpox i 2023.
– Epidemien kom nokså raskt under kontroll i Norge, ved at personer i særlig utsatte grupper generelt endret risikoatferd, smittede ble diagnostisert og fulgte smittevernrådene, og særlig utsatte personer fikk immunitet etter vaksinasjon eller smitte, sier Olsen.
Hepatitt B og hepatitt C
Antall meldte smittede personer med kronisk hepatitt B og hepatitt C har økt de siste par årene. Dette skyldes i hovedsak et økende antall personer smittet før ankomst Norge, de fleste med fødeland Ukraina.
Det har vært et stabilt, lavt antall meldte tilfeller av kronisk hepatitt B blant norskfødte.
Trenden i nysmitte av hepatitt C blant personer smittet i Norge har imidlertid vært nedadgående i flere år. Blant norskfødte er injisering av rusmidler dominerende smittemåte, og i denne gruppen har det vært en betydelig nedgang i antall personer som har kronisk hepatitt C. Nedgangen skyldes en vellykket strategi med blant annet flere tiltak for å gjøre test og behandling lett tilgjengelig, samt høy dekning av skadereduserende tiltak, for eksempel utdeling av sprøyter og annet brukerutstyr.
– Dette viktige arbeidet må fortsette, sier Olsen.
– Alle innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B og hepatitt C bør tilbys test ved ankomst til Norge, og smittede bør følges opp etter gjeldende retningslinjer, sier hun.