FHI fant 14 utfordringer for barn og unges medvirkning i barnevernet
Forskningsfunn
|Publisert
Mangel på tilpasset kommunikasjon mellom barnevernets kontaktperson og barn og unge, formell fremfor reell medvirkning og mangel på god dokumentasjonspraksis, er tre av utfordringene forskere har identifisert i en ny studie fra FHI. Studien er gjort på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).
Det er barnevernets ansvar å sikre barn og unges rett til medvirkning, men dette skjer ikke alltid i praksis. Folkehelseinstituttet har gjennomført en studie for å identifisere de største utfordringene for barn og unges medvirkning i barnevernet. Gjennom forskningslitteratur og intervjuer med personer tilknyttet barnevernet ble det identifisert 27 utfordringer. Etter en høring med intervjudeltakerne ble det gjort en prioritering, og til slutt ble de 14 viktigste utfordringene identifisert.
Rapporten:
Her er et utvalg av de 14 utfordringene:
- mangel på tilpasset kommunikasjon mellom barnevernets kontaktperson og barn/ungdom i barnevernet
- formell medvirkning fremfor reell medvirkning
- mangel på god dokumentasjonspraksis
- organisering som hindrer medvirkning
- holdninger/manglende kunnskap om ulike minoriteter kan føre til misforståelser og mistillit
- små barn får sjelden medvirke
- mange barn vet ikke at de kan ha med seg en tillitsperson i møte med barnevernet
Mangel på tilpasset kommunikasjon mellom barn og ungdom og deres kontaktperson i barnevernet kan føre til misforståelser. Det kan også hindre barn og unges mulighet til å delta og påvirke beslutninger i saker som angår dem. I tillegg er det ofte mer formell medvirkning enn reell medvirkning, noe som betyr at barn og unge i liten grad får reell innflytelse.
– Dette hindrer barnas mulighet for å påvirke prosesser og beslutninger, sier forsker Heid Nøkleby ved FHI.
En annen viktig utfordring er mangelen på god dokumentasjonspraksis. Dette kan føre til at barns og unges meninger og synspunkter ikke blir tatt på alvor eller blir glemt i prosessen.
Små barn får ikke medvirke, og mange vet ikke at de kan ha med seg tillitsperson
– Studien påpeker også at små barn sjelden får muligheten til å medvirke. Dette kan blant annet skyldes antagelser om at de ikke har evne til å delta i beslutningsprosesser, selv om det ikke er i tråd med barn og unges rettigheter. Videre viser studien at mange barn og unge ikke er klar over at de kan ha med seg en tillitsperson i møte med barnevernet. En tillitsperson kan gi dem større trygghet og mulighet for å uttrykke seg fritt, fortsetter Nøkleby.
Studien viser at alle de identifiserte utfordringene kan være nyttige for retningslinjeutvikling og annet faglig arbeid knyttet til barns medvirkning. Det er spesielt viktig for Bufdir å ta hensyn til disse utfordringene i sitt normerende arbeid.
– Videre forskning bør også rettes mot barn og unge med funksjonsnedsettelser, og små barn og barn og unge fra ulike minoritetsgrupper, for å sikre deres rett til medvirkning og innflytelse i barnevernet, sier Nøkleby.
Det er tydelig at det er behov for tiltak for å sikre barn og unges reelle medvirkning i barnevernet. Det er viktig å legge til rette for tilpasset kommunikasjon, reell medvirkning, god dokumentasjonspraksis og forståelse for ulike minoriteters behov.
– Ved å ta hensyn til disse utfordringene kan barnevernet bidra til at barn og unge får den medvirkningen de har rett på, og sikre barnas rett til å bli hørt og få innflytelse i saker som angår dem, avslutter Heid Nøkleby.
Begrensninger
Studiens begrensninger ligger primært i at det ikke er gjort en fullstendig systematisk oversikt, samt at ikke alle relevante grupper er intervjuet (spesielt barn under 12 år og ungdommer fra familier med mindre alvorlige familiesituasjoner).
