FamilieForSK rapport: Viktige funn om foreldrekonflikter og barns deltagelse i mekling
Forskningsfunn
|Publisert
Forskere fra FamilieForSK-studien ved FHI lanserer i dag en større rapport på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten omhandler noen hovedfunn fra FamilieForSK, en studie om samspill og konflikter i familien.
Rapporten blir presentert for 400 deltakere fra familieverntjenesten. I alt 37 familievernkontor rundt i Norge har rekruttert familier til studien, og det er viktig at resultatene blir formidlet tilbake til tjenesten.
Mange barn opplever det som bra å delta i mekling på familievernkontoret
Rapporten belyser flere overordnede temaer, blant annet barns reaksjoner på foreldrekonflikter, barn i ulike bostedsløsninger, saker om vold i familievernet og barns opplevelser på familievernkontoret. Spesielt siste tema er av stor interesse for familieverntjenesten.
Norge er det eneste landet i verden som har obligatorisk mekling ved samlivsbrudd, og de fleste av disse meklingene skjer i familieverntjenesten. Et viktig funn fra studien viser at mange av barna (66,3%) opplevde det som bra å være med i mekling, og om lag en tredjedel (32,5%) opplevde det som hverken bra eller dårlig å delta. Kun en veldig liten andel (1,2%) opplevde det som dårlig å være med i mekling. Barna var fornøyde med å delta uavhengig av alder, kjønn, tilknytning til foreldrene og konfliktintensiteten mellom foreldrene. Foreldre og terapeuter hadde derimot inntrykk av at en litt større andel av barna var ukomfortable med å være med på familievernkontoret enn det barna selv opplevde.
– Det er viktig kunnskap for tjenesten at så høy andel av barna er fornøyde med å delta i mekling. Det oppmuntrer til å fortsette å inkludere barn på en god måte i familievernet, sier Line Moldestad fra det nasjonale spisskompetansemiljøet for barn og unge i familievernet.
Forskerne bak rapporten mener at det trengs mer kunnskap om hva som skal til for at barn skal inkluderes på en trygg måte ved viktige avgjørelser i familien, for eksempel i forbindelse med beslutninger rundt samlivsbrudd. Her er det viktig å finne den riktige balansegangen mellom å legge til rette for å høre barns stemme og redusere risikoen for at barnet skal oppleve et for stort ansvar for beslutningene som tas.
FamilieForSK-studien
FamilieForSK-studien er en longitudinell spørreskjemaundersøkelse finansiert av Bufdir og Norges Forskningsråd. Studien, med sine seks runder med datainnsamling, har særlig søkelys på familiedynamikk og foreldrekonflikter, samt bostedsordninger når foreldre ikke bor sammen. Familiene ble rekruttert i perioden desember 2017 til august 2019 i forbindelse med at de oppsøkte ett av 37 familievernkontor, enten på grunn av vansker i samlivet, familien eller foreldresamarbeidet, eller på grunn av obligatorisk mekling knyttet til samlivsbrudd. Om lag 2 700 familier ble med i studien, og begge foreldrene og opptil fem barn fra samme familie kunne delta. Perspektivet til flere ulike familiemedlemmer er unikt i forskningen om familier og barn. Foreldre og barn fra 12 år har svart på elektroniske spørreskjemaer, mens barn i alderen 7-11 år har blitt intervjuet med nesten de samme spørsmålene. Data fra spørreskjemaene er videre koblet med informasjon fra sentrale registre.
– Funnene fra studien og kunnskapen den gir oss er viktig for oss og er noe vi vil ta med oss i det videre arbeidet for å styrke tjenestetilbudet i familievernet, sier Line Moldestad fra spisskompetansemiljø for barn og unge.
Forskerne fra FamilieForSK har nylig publisert en oversiktsartikkel i BMJ Open som beskriver studiens formål, oversikt over deltakere og rekruttering, spørreskjemaene som har blitt brukt samt oppsummering av noen av forskningsfunnene.
Veien videre for FamilieForSK
Med sitt omfattende datamateriale som inkluderer informasjon fra både foreldre og barn over tid, har FamilieForSK-studien stort potensial til å belyse kunnskapshull innenfor temaer som familiedynamikk og barns opplevelse av vansker i familien fra ulike perspektiver, noe som gjør dataene ganske unike.
– Å bruke svarene fra fedrene som deltar er noe vi har lyst å gjøre i fremtidig forskning, sier Tonje Holt, prosjektleder i FamilieForSK.
Holt begrunner dette med at det oftest har vært fokus på mødre i forskningen. Videre fremhever Linda Larsen, forsker i FamilieForSK, at det er svært lite forskning på nyfamilier, som stefamilier og sammensatte familier. Dette er viktig fordi familier i dag ser annerledes ut enn tidligere. Silje Bårdstu, forsker i FamilieForSK, legger til at denne forskningen kan gi viktig innsikt i hvordan ulik familiedynamikk og ulike familiemønstre påvirker barns utvikling og trivsel. Den kan også bidra til økt forståelse om hvordan voksne og barn håndterer overganger som samlivsbrudd, nye partnere og stefamilier, noe som kan ha betydning for utforming av politikk og støtteordninger samt for familieverntjenestens arbeid.
