For første gang på lenge øker ikke alderen for førstegangsfødende
Nyhet
|Publisert
Det viser nye tall for 2023 publisert i Medisinsk fødselsregister
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenFørstegangsfødendes gjennomsnittsalder i 2023 var 30,2 år. Det er likt som i 2022.
– Alderen til førstegangsfødende har økt litt hvert år de siste 14 årene. At den ikke stiger i år, er positivt, sier Liv Cecilie Vestrheim Thomsen, overlege ved Medisinsk fødselsregister ved FHI.
Den samlede gjennomsnittsalderen for alle kvinner som føder barn fortsetter likevel å øke, og i 2023 lå den på 31,8 år.
– Økningen i alder som ses blant alle fødende totalt skyldes at flergangsfødende blir stadig eldre. Det vil si at vi er eldre når vi får barn to, tre eller fire, sier Vestrheim Thomsen.
Få premature fødsler i Norge
De siste ti årene har andelen barn som fødes prematurt (før svangerskapsuke 37) ligget stabilt lavt. Denne trenden fortsetter også dette året. Totalt 6,18 prosent av barna som ble født i 2023 ble født prematurt.
– Som tidligere ligger de norske tallene en anelse høyere enn det vi ser i de andre nordiske landene1, men de er lave i internasjonal sammenheng2. Den lave andelen av barn som fødes svært prematurt indikerer at svangerskapsomsorgen og fødselshjelpen i Norge er generelt god, blant annet knyttet til oppfølging av risikosvangerskap, sier Vestrheim Thomsen.
Alle barn født før svangerskapsuke 37 regnes som født prematurt. Risikoen for pusteproblemer, infeksjoner, eller nevrologiske langtidsskader, varierer etter svangerskapets lengde. Risikoen er høyest for de aller yngste barna, under 28 svangerskapsuker.
Den høyeste risikoen har de aller yngste nyfødte, som fødes før svangerskapsuke 28. Denne gruppen utgjør nå 0,36 prosent av alle barn født i 2023. Barn født mellom svangerskapsuke 28 og 32 utgjør 0,91 prosent av alle fødslene i Norge.
Det fødes færre tvillinger i Norge i dag enn tidligere
Andelen kvinner som føder tvillinger har gått gradvis ned de siste 20 årene. I 2023 utgjorde tvillingfødsler 1,4 prosent av alle fødsler i Norge, det vil si at 715 kvinner fødte tvillinger i fjor. For 20 år siden lå tallet på 1060.
Den nedadgående trenden på landsnivå er størst på Vestlandet, Møre og Romsdal, og Nordland, der det i fjor ble født over 40 prosent færre tvillinger enn for ti år siden.
En av årsakene er sannsynligvis nedgangen i hvor mange som føder tvillinger etter assistert befruktning (prøverørsforsøk). Der man tidligere satte inn to eller flere egg for å øke sjansen for at kvinnen blir gravid, har man over de siste årene kun satt inn ett ved assistert befruktning.
– Det å bære frem tvillinger gir litt øket risiko for kvinnen og barna. For eksempel har kvinnen høyere risiko for svangerskapsrelaterte sykdommer som høyt blodtrykk eller blodpropp. Det er en grunn til at man tar sikte på at kvinner som blir gravide ved hjelp av assistert befruktning skal bli gravid med ett foster, fastslår Vestrheim Thomsen.
Det vil også være en naturlig variasjon i antall tvillinger som fødes hvert år, siden det er relativt få tvillingfødsler.
Fødselstallene steg igjen i 2023
Etter at fødselstallene gikk opp under Covid-19 pandemien, så man et fall i 2022. Selv om antall barn født i Norge gikk opp med 1 prosent fra 2022 til 2023 og tallet endte på 51 824, synker antall fødsler per kvinner i fertil alder (15-49 år) på landsbasis.
Vi gjør oppmerksom på at antallet fødsler i 2023 allerede ble offentliggjort i februar.
I 28,1 prosent av alle fødsler i Norge er kvinnen selv født i andre land.
Som tidligere år, er de fleste av kvinnene som føder i Norge selv født i Norge (71,9 prosent). Kvinner født i Polen utgjorde 2,2 prosent av alle fødende. Kvinner fra Syria, Eritrea, Sverige, Somalia, Litauen, Filippinene og Ukraina bidro med 1 prosent hver til den totale fødepopulasjonen i 2023.
Økning i igangsatte fødsler
Fortsatt starter de fleste fødsler i Norge spontant (63,7 prosent). Vi ser likevel at økningen i andelen fødsler som settes i gang fortsetter.
De siste ti årene har andelen kvinner som har fått satt fødselen i gang økt fra 20,3 prosent til 29,7 prosent av alle fødende.
– Denne økningen kan delvis forklares av nye retningslinjer for fødselshjelpen i 2020, som medfører at flere kvinner settes i gang når svangerskapet når 41 uker, i motsetning til tidligere. Da ble denne vurderingen oftest gjort for de kvinner der svangerskapet varte i 42 uker, sier Vestrheim Thomsen.
Fødsler utenfor institusjon
De siste ti årene har andelen fødsler utenfor en fødeavdeling eller fødestue (fødeinstitusjoner) ligget stabilt. I 2023, ble det født 434 barn utenfor fødeinstitusjon, det vil si 0,83 prosent av alle fødte barn det året.
– Det er verdt å legge merke til at et litt større antall kvinner (139 totalt) valgte å føde planlagt hjemme i 2023. Året før, 2022, var antallet 90, men de totale fødselstallene var også lavere det året.
Kortest liggetid på barsel på Haukeland
Tallene for liggetid i Norge har vært relativt stabile over den siste tiårsperioden. Dette gir mål på hvor lenge kvinner er innlagt i forbindelse med fødsel. Etter å ha vært på sitt laveste hittil under Covid-19-pandemien (2,6 døgn) stiger liggetiden på landsbasis nå tilbake mot slik det var før 2020. I 2023 lå en kvinne som hadde født i gjennomsnitt 2,7 døgn på en barselavdeling før hun ble utskrevet.
– Hvor lenge kvinnen skal, eller bør være innlagt på en barselavdeling er ofte diskutert. Liggetiden vil være lengre etter et keisersnitt enn etter en ukomplisert vaginal fødsel, og der komplikasjoner som for eksempel preeklampsi (svangerskapsforgiftning) eller infeksjon oppstår rett før, under, eller etter fødselen, sier Vestrheim Thomsen
Når man ser på de ti sykehusene med de største fødeavdelingene, så har Haukeland Universitetssjukehus den laveste liggetiden (2,2 døgn), mens Drammen Sykehus har den lengste liggetiden (2,9 døgn).
Dødfødsler
I 2023 var andelen dødfødsler lik året før. De fleste som dør før fødselen (66 prosent av alle dødfødsler), dør før svangerskapsuke 37, altså mens fosteret fortsatt regnes som prematurt. De resterende dødfødslene fordeler seg til termin, slik at 20 prosent av alle dødfødsler finner sted mellom svangerskapsukene 37 og 40.
Om tallene
23. april 2024 ble tallene for 2023 offentliggjort. Mer informasjon og tall knyttet til mors og barnets helse offentliggjøres høst 2024. Dette inkluderer sykdommer hos kvinnen, medfødte misdannelser hos barn, og opplysninger om opphold ved barneavdelingene.
– De endelige fødselstallene for 2023 viser nok en gang at tilbudet i fødselshjelp er stabilt i Norge, med gode resultater for mange av de målte parametrene, avslutter Vestrheim Thomsen.