Dødsårsaker i Norge i 2023
Nyhet
|Publisert
Antall selvmord, og alkohol- og narkotikautløste dødsfall har gått markant opp i 2023. Nedgangen i dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer fortsetter i 2023.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenDødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet la torsdag 30. mai 2024 frem tall for 2023. I alt 43 685 personer bosatt i Norge døde i 2023.
Kreft er hyppigste dødsårsak – fortsatt nedgang i hjerte- og kardødeligheten
I 2023 døde 11 027 personer av kreft, 262 færre enn i 2022. Kreftdødeligheten fortsetter dermed å falle. Likevel er kreft fortsatt den hyppigste dødsårsaken i Norge, slik det har vært siden 2017.
I 2021 og 2022 økte dødeligheten av hjerte- og karsykdom for første gang siden 1980-tallet. I 2023 gikk hjerte- og kardødeligheten ned igjen til et nivå tilsvarende før pandemien. Særlig for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag er dødeligheten redusert, og er i 2023 lavere enn noen gang.
– Nedgangen i hjerte- og kardødeligheten skyldes blant annet at disse tilstandene har blitt mindre vanlig og at behandlingen har blitt bedre, sier overlege Marianne Strøm ved Dødsårsaksregisteret, FHI.
I 2023 var det 1 275 som døde av covid-19 som underliggende dødsårsak, mot 2 860 i 2022. For andre lungesykdommer ligger antall dødsfall på samme nivå som før pandemien.
Mange dødsfall som ikke skyldes sykdom – sterk økning i antall selvmord og narkotikautløste dødsfall
Det er registrert 693 selvmord i 2023, 70 flere enn i 2022. Bare i 1988 ble det registrert et høyere antall selvmord. Dødelighetsraten, antall selvmord per 100 000 innbyggere, er på nivå med 2018. Før dette må vi helt tilbake til 1999 for å finne en høyere dødelighetsrate.
– Det høye antallet i 2023 føyer seg inn i en trend som begynte før pandemien med økende selvmordstall, påpeker Strøm.
Flere menn enn kvinner tar selvmord. I 2023 var 71 prosent av selvmordene hos menn, slik det også har vært i tidligere år.
Både alkohol- og narkotikautløste dødsfall var høye i 2023. Disse dødsfallene overlapper delvis med selvmord og ulykker.
I 2023 var det 450 alkoholutløste dødsfall. Både antall og dødelighetsrate har økt betraktelig fra år til år siden 2019. 90 prosent av de alkoholutløste dødsfallene forekom hos personer mellom 40 og 80 år.
Antall registrerte narkotikautløste dødsfall i 2023 er 363, det høyeste antallet siden 2001. Dødeligheten av narkotika er dermed høyere enn forventet ut fra trenden før pandemien. Nærmere omtale av narkotikautløste dødsfall finnes i egen rapport og nyhetsartikkel.
Mål på dødelighet
Vi måler dødelighet både i antall dødsfall og ved hjelp av aldersstandardisert rate.
For aldersstandardisert rate tar man hensyn til endringer i befolkningsstørrelsen og alderssammensetning. Man kan dermed sammenlikne dødeligheten fra år til år og mellom land.
Med overdødelighet menes avvik fra en forventet trend i dødelighet fra tidligere år.
Overdødelighet også blant unge
I 2023 var det en overdødelighet i befolkningen som helhet, men ikke like stor som i 2022. Samlet sett er denne overdødeligheten fordelt utover mange dødsårsaker. For første gang ser man i 2023 en overdødelighet også hos unge under 40 år. Dette er beskrevet i rapporten Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2023 (fhi.no). I 2023 døde 958 personer i alderen 1–39 år i Norge, mot 831 i 2022.
– Selv om vi for første gang ser en relativ overdødelighet, er det viktig å ta med seg at dødeligheten hos unge i Norge fremdeles er blant de laveste i hele verden, fastslår Strøm.
Ingen spesiell sykdom skiller seg ut når det gjelder overdødelighet blant unge. Dødelighet på grunn av kreft og hjerte- og karsykdommer var ikke høyere enn forventet i aldersgruppen 1–39 år.
Dødsfall som ikke skyldes sykdom, men ytre årsaker, står for over halvparten av dødsfallene hos personer under 40 år. I 2023 var det 265 selvmord i denne aldersgruppen, det høyeste siden 1999.
I 2023 var det 147 narkotikautløste dødsfall hos personer 1–39 år bosatt i Norge. Det er det høyeste antallet på mange år. Økningen det siste året var særlig stor blant menn 30–39 år med 72 narkotikautløste dødsfall i 2023 mot 43 i 2022.
Det var ingen avvik i spedbarnsdødeligheten (<1 år) i 2023.
Lyspunkter i dødsårsaksstatistikken for 2023
• Aldersstandardisert dødelighet på grunn av kreft er den laveste Dødsårsaksregisteret har målt.
• Dødelighet på grunn av lymfekreft, kreft i lunge, strupe og prostata er den laveste noensinne.
• Antall døde av hjerneslag og hjerneblødning har aldri vært lavere.
• Antall døde av akutt hjerteinfarkt er det laveste noensinne.
• Den store økningen i dødelighet på grunn av demens de siste tiårene ser ut til å ha flatet ut.
Flere år med pandemi gjør det utfordrende å vurdere utviklingen innen dødsårsaker
Siden dødeligheten i pandemiårene ikke kan anses som representativ, brukes fortsatt årene før pandemien som utgangspunkt for å beregne den forventede dødeligheten av de forskjellige dødsårsakene. For 2023 innebærer dette en framskrivning på hele fire år, noe som fører til stor usikkerhet knyttet til om det er reell overdødelighet av enkelte årsaker. For dødsårsaker som hjerte- og karsykdommer hvor det er forventet at nedgangen i dødelighet skal avta vil beregningene da overvurdere overdødeligheten. Se Dødelighet i Norge under pandemien 2020-2023 (fhi.no) for en gjennomgang av overdødelighet i disse årene.
Les mer
Se flere 2023-tall her: