Dødsårsaker i Norge 2023
Rapport
|Oppdatert
Kreft er fortsatt den største dødsårsaken, men både antall dødsfall og dødelighetsraten var lavere enn i 2022. I 2023 var antall dødsfall som ikke skyldtes sykdom (ulykker, selvmord og drap) 2 899, det høyeste som er registrert siden femtitallet.
Last ned
Hovedbudskap
30. mai 2024 ble tallene for dødsårsaker i Dødsårsaksregisteret for 2023 offentliggjort.
I etterkant av publiseringen 30. mai har Dødsårsaksregisteret mottatt tilleggsinformasjon for flere dødsfall enn tidligere år, først og fremst i form av obduksjonsrapporter. Dette har medført noen endringer i tallene for 2023, spesielt for dødsfall som ikke utelukkende skyldes sykdom, og hvor obduksjonsresultatet ofte har avgjørende betydning for fastsettelsen av endelig dødsårsak. Dette gjelder for eksempel selvmord og narkotikautløste dødsfall. Dødsårsaksregisteret har derfor den 31. oktober 2024 oppdatert tallene for 2023 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank. Det er også gjort en oppdatering av tallene i rapporten Narkotikautløste dødsfall 2023. Det forventes nå at tallene for 2023 ikke vil endre seg vesentlig.
Kreft er fortsatt den største dødsårsaken, men både antall dødsfall og dødelighetsraten var lavere enn i 2022. Dødelighetsraten for kreft totalt fortsetter dermed å falle. Dette gjelder også for flere av kreftformene som lungekreft og prostatakreft. For prostatakreft var dødelighetsraten den laveste noensinne. Etter en lang periode med nedgang i antall dødsfall av hjerte- og karsykdommer ser det ut som nedgangen er ved å flate ut. Antallet i 2023 var 5 % lavere og raten 7 % lavere enn i 2022. Antall dødsfall av akutt hjerteinfarkt og karsykdommer i hjernen har aldri vært lavere. Dødsfall av demens var i 2023, som i 2022, litt lavere enn forventet.
Dødsfall av lungesykdommer, uten covid-19, var lavere enn forventet i 2020 og 2021, men har i 2022 og også i 2023 vært tilbake på nivå med før pandemien. Covid-19 som underliggende dødsårsak var fortsatt høyt, men mer enn halvert sammenliknet med 2022. Hvis man inkluderer covid-19 i dødsfall av lungesykdommene er antall dødsfall fortsatt høyere enn forventet.
I 2023 var antall dødsfall som ikke skyldtes sykdom (ulykker, selvmord og drap) 2 899, det høyeste som er registrert siden femtitallet. Selv om dødelighetsraten også var høyere i 2023 enn i 2022, ligger den innenfor forventet variasjon. Sett i et lengre perspektiv har dødelighetsraten for dødsfall som ikke skyldes sykdom falt med nesten 40 % siden syttitallet.
I 2023 er det så langt registrert 693 selvmord, 70 flere enn i 2022. Bare i 1988 er det registrert et høyere antall. Når vi justerer for befolkningssammensetning og alder er dødelighetsraten tilbake på nivå med 2018. Dødelighetsraten for selvmord har falt med 28 % siden toppåret 1988.
I 2023 var det også mange narkotika- og alkoholrelaterte dødsfall. Disse tallene er delvis overlappende med forgiftningsulykker og selvmord. Så langt er det registrert 363 narkotikautløste dødsfall, det høyeste siden 2001 og 450 til alkoholutløste dødsfall, det høyeste antallet i Dødsårsaksregisterets statistikk siden 1996.
Også i 2023 var det en overdødelighet i befolkningen, men ikke like stor som i 2022. Overdødeligheten er fordelt både på mange ulike sykdomskategorier og dødsfall av ytre årsak. Covid-19 er fortsatt en vesentlig bidragsyter til overdødeligheten i de eldre aldersgruppene. For første gang er det i 2023 registrert overdødelighet også blant unge. Sykdomsdødsfall utgjorde halvparten av overdødeligheten i aldersgruppen 1 til 39 år, og var fordelt på et bredt spekter av sykdomskategorier. Dødeligheten på grunn av kreft og hjerte- og karsykdom var ikke høyere enn forventet i denne aldersgruppen. Antall registrerte selvmord var, som for befolkningen som helhet, historisk høyt i 2023 med 256 dødsfall. I 2023 var det 147 narkotikautløste dødsfall blant personer mellom 1 og 39 år, betydelig flere enn på mange år.
Siden overdødeligheten i pandemiårene ikke er representativ og innføringen av elektronisk dødsmelding skjedde parallelt, kan det være utfordrende å estimere forventet dødelighet og usikkerheten blir for enkelte dødsårsaker stor. For dødsårsaker der dette gjør seg spesielt gjeldene, har vi i denne rapporten i tillegg til å bruke de ti prepandemiske årene (2010-2019) som referanse, også vist utvalgte analyser med referanseår inkluder pandemien. Se også rapporten Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2023 (fhi.no) for analyser av overdødelighet.
