Årsrapport for barnevaksinasjonsprogrammet 2023
Nyhet
|Publisert
I årets rapport presenteres høy vaksinasjonsdekning på nasjonalt nivå. Som ledd i arbeidet for å forbedre overvåkningen av programmet har vi for første gang analysert vaksinasjonsdekningen i noen grupper som får særskilte anbefalinger eller som kan ha lavere vaksinasjonsdekning.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenRapporten: Barnevaksinasjonsprogrammet for Norge. Rapport for 2023
Årsrapporten beskriver hvordan Folkehelseinstituttet (FHI) har arbeidet med det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet, omfanget av sykdommene det vaksineres mot, hvilke vaksiner som ble brukt og meldte mistenkte bivirkninger av disse.
Det er gjennomført detaljerte analyser for å se på vaksinasjonsdekning i tre undergrupper som vi er opptatt av å få bedre kunnskap om. Dette gjelder barn født av utenlandskfødte foreldre, premature barn som får anbefaling om ekstra tidlig vaksinasjon, og barn født av hepatitt B-positive mødre, sier Margrethe Greve-Isdahl, overlege og leder for barnevaksinasjonsprogrammet.
Greve-Isdahl forklarer at analyser av vaksinasjonsdekning er en del av arbeidet med å sikre god oppfølging av det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Målet er å få kunnskap om hvilke grupper som må følges opp i større grad for å sikre høy oppslutning om vaksinasjon.
Prematurdosen
Siden 1. mai 2019 har premature barn født før svangerskapsuke 32 blitt anbefalt en ekstra dose seksvalent vaksine ved 6-8 ukers alder. Vaksinen beskytter mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib-infeksjon og hepatitt B. Hovedgrunnen til at denne dosen anbefales er at premature barn har høyere risiko for å få kikhoste med alvorlig forløp.
Tallene fra 2023 viser at om lag 1 av 5 premature barn født før svangerskapsuke 32 ikke er registrert med prematurdosen. Det kan være flere årsaker til dette, som manglende registrering i SYSVAK, at barnet av ulike årsaker ikke kan få vaksine, eller manglende vaksinasjon av barn som burde fått vaksine. Dette vil vi se nærmere på sier Greve-Isdahl
Barn av hepatitt B-positive mødre
Hvert år fødes det rundt 150 barn av hepatitt B-positive mødre i Norge. Mødrene oftest har en kronisk hepatitt B-infeksjon med lite symptomer. Barna deres har svært høy risiko for å utvikle kronisk hepatitt B-infeksjon dersom de ikke får riktig behandling etter fødsel (posteksponeringsbehandling). Hepatitt B-vaksinasjon av barn som har hepatitt B-positive mødre mor kan være avgjørende for å hindre at barnet får sykdommen etter smitte fra mor i forbindelse med fødsel. Nyfødte barn har høy risiko for å få kronisk hepatitt B-sykdom hvis de smittes. Første vaksinedose bør gis snarest og helst innen 24 timer etter fødsel. I tillegg skal disse barna også få en ekstra dose hepatitt B-vaksine ved 4 ukers alder. Selv om denne vaksineringen ikke formelt er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, er det vaksine gitt til spedbarn og omtales derfor i årsrapporten.
Vi har avdekket at fødselsdosen hepatitt B-vaksine er registrert hos bare 6 av 10 barn. Samtidig er det kun 7 av 10 barn av hepatitt B-positive mødre som er registrert med 4-ukersdosen. Dersom tallene representerer reelt gitte doser, er dette svært bekymringsfullt og kan bety at mange barn kan ha risikert å bli smittet av mor i forbindelse med fødsel, sier Greve-Isdahl. FHI vil nå arbeide videre med å se på årsaker til at så mange barn ikke har fått riktig behandling, og foreslå målrettede forbedringstiltak, sier Greve-Isdahl.
Kronisk hepatitt B-sykdom kan på lang sikt føre til leversvikt eller leverkreft. Norge har i «Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter)» stadfestet at en av målsetningene er å hindre overføring av hepatitt B smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel.
Barn av utenlandsfødte foreldre
Vaksinasjonsdekningen for kikhoste- og meslingevaksine for 2-åringer med utenlandsfødte foreldre ble presentert samtidig som publisering av dekningsstatistikken for 2023 den 25. april 2024. I rapporten publiseres også vaksinasjonsdekningen for 9- og 16-åringer med utenlandsfødte foreldre for de samme vaksinene. Barn med foreldre fra de 20 landene med størst befolkningsgruppe i Norge er analysert.
Forskningsprosjekter ved FHI har tidligere avdekket at det er lavere vaksinasjonsdekning i enkelte grupper barn med utenlandsfødte foreldre, og det samme er fanget opp gjennom FHIs rådgivning til primærhelsetjenesten. Vi er fornøyde med endelig å kunne se nærmere på vaksinasjonsdekningen i disse gruppene, sier Greve-Isdahl.
Fakta om barnevaksinasjonsprogrammet
Barnevaksinasjonsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å forebygge smittsomme sykdommer i befolkningen og hindre alvorlig sykdom og død både i barndommen og senere i livet. Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge. Programmet tilbys alle barn og unge som oppholder seg i Norge. I 2023 var det tilbud om vaksiner mot 12 sykdommer, i tillegg til vaksine mot tuberkulose til barn i definerte risikogrupper. I Norge er vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet høy, og det er generelt lav forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot. Det viser effekten av et vaksinasjonsprogram med høy oppslutning. Dette kan blant annet forklares ved at organiseringen av det norske barnevaksinasjonsprogrammet er robust, og at det er høy tillit til rådene om vaksinering av barn.