Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Rapport for 2023
Rapport
|Publisert
Denne rapporten beskriver hvordan Folkehelseinstituttet (FHI) arbeidet med det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet i 2023, vaksinasjonsdekning, meldte tilfeller av sykdommene det vaksineres mot, hvilke vaksiner som ble benyttet og meldte bivirkninger. Rapporten gir også informasjon om de ulike overvåkingssystemene vi har for å følge med på effekt og sikkerhet av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.
Sammendrag
Barnevaksinasjonsprogrammet 2023
Denne rapporten beskriver hvordan Folkehelseinstituttet (FHI) arbeidet med det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet i 2023, vaksinasjonsdekning, meldte tilfeller av sykdommene det vaksineres mot, hvilke vaksiner som ble benyttet og meldte bivirkninger. Rapporten gir også informasjon om de ulike overvåkingssystemene vi har for å følge med på effekt og sikkerhet av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.
Det norske barnevaksinasjonsprogrammet tilbys alle barn og unge og inneholder vaksiner mot 12 sykdommer: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus (HPV). Barn i definerte risikogrupper tilbys i tillegg vaksine mot tuberkulose (BCG), og barn født før svangerskapsuke 32 får tilbud om en ekstra dose seksvalent vaksine (prematurdose) ved alder 6-8 uker for å redusere risiko for alvorlig forløp av kikhoste.
Vaksinasjonsdekningen for vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet (BVP) er høy, og gjør barn i Norge godt beskyttet mot sykdommene det vaksineres mot. Generelt lav forekomst av sykdommene viser effekten av et vaksinasjonsprogram med høy oppslutning. Vaksinasjonsdekningen for HPV-vaksine til jenter ble rangert som den høyeste i verden i en artikkel fra 2021(1), og har fortsatt å stige. Vaksinasjonsdekningen for gutter er nå nesten like høy.
Selv om vaksinasjonsdekningen er høy for alle vaksiner på nasjonalt nivå, er det en svak nedgang i dekningsprosenten for enkelte av vaksinene. I de fleste tilfellene er det mindre enn 1 % nedgang. FHIs analyser har avdekket variasjoner i vaksinasjonsdekningen i enkelte undergrupper og variasjonene kan knyttes til geografi og enkelte grupper av barn med utenlandskfødte foreldre.
Ved hjelp av sammenstilling av data fra medisinsk fødselsregister (MFR), MSIS og SYSVAK presenteres også i årets rapport vaksinasjonsdekning for ekstra dose seksvalent vaksine som tilbys til premature født før svangerskapsuke 32, samt vaksinasjonsdekning for hepatitt B-vaksine anbefalt til barn født av hepatitt B –positive mødre. Vaksinasjonsdekningen for disse er lavere enn de øvrige vaksinene som gis, særlig for fødselsdosen hepatitt B-vaksine til barn av hepatitt B-positive mødre.
Årets rapport viser en liten økning i meldte alvorlige bivirkninger fra 2022, fra 31 meldinger i 2022 til 45 meldinger i 2023. Dette utgjør en svært liten andel av alvorlige meldinger i forhold til totalt antall gitte vaksinedoser til barn, som i 2023 var 776 850, og er også lavt sammenlignet med meldte alvorlige bivirkninger de siste 10 årene. De mistenkte bivirkningene som er meldt gir ikke grunn til å endre gjeldende anbefalinger for vaksiner som benyttes i barnevaksinasjonsprogrammet.
FHI følger opp norske og internasjonale mål om å utrydde enkelte av sykdommene vi vaksiner mot i barnevaksinasjonsprogrammet. Norge har oppnådd eliminasjonsmålene for meslinger, røde hunder og poliomyelitt, og har estimert at livmorhalskreft kan være utryddet innen 2039 med dagens tiltak. Det er også mål å eliminere hepatitt B som folkehelseproblem, der fødselsdose hepatitt B-vaksine til barn av hepatitt B-positive mødre inngår som ett tiltak for å hindre perinatal smitte.
