Ernæringsmerket Nutri-Score kan fungere i Norge
Forskningsfunn
|Publisert
Nutri-Score kan i utgangspunktet fungere i det norske matvaremarkedet, viser en ny studie fra NewTools, som blant annet har testet hvordan disse algoritmene samsvarer med de norske kostrådene. Det ble også avdekket noen svakheter som for eksempel at hvit ris og pasta kan få topp skår.
Nutri-Score er en merkeordning som opprinnelig ble lansert i Frankrike og som skal hjelpe forbrukere til å ta sunnere valg når de handler mat. Skalaen går fra en mørkegrønn A på de sunnere matvarene, til en mørkerød E på matvarer man helst bør begrense inntaket av. Skåren beregnes ut fra innholdet av energi, salt, sukker, mettet fett, protein, fiber og frukt/grønt i matvaren.
Nutri-Score er i dag vanlig å se på matvarer i Frankrike og i flere andre land i Europa. Den finnes nå også på enkelte importerte varer i norske butikker.
–Nutri-Score en av kandidatene som vurderes for EUs forsidemerking på mat til europeiske forbrukere. Norge må følge EU dersom det blir vedtatt en obligatorisk merkeordning som skal brukes i hele Europa, sier Marianne Hope Abel, kostholdsforsker ved Folkehelseinstituttet.
Behov for noen justeringer
Denne studien har beregnet Nutri-Score for 1.782 vanlige matvarer i Norge. Resultatene fra studien viste at majoriteten av matvarer som vi er anbefalt å spise mer av, slik som frukt, grønsaker og fullkornsprodukter, ble klassifisert med Nutri-Score A eller B. Mens matvarer som kostrådene anbefaler å begrense inntaket av, slik som fete oster, bearbeidede kjøttprodukter, snacks, sjokolade, godteri, kjeks og søte bakverk, oftest ble klassifisert med Nutri-Score D eller E.
-Disse resultatene er positive, men vi ser et forbedringspotensial på hvordan skåren rangerer matvarer innenfor enkelte matvarekategorier, poengterer Marianne Hope Abel.
Evalueringen viste for eksempel at Nutri-Score sin evne til å skille mellom ulikt fettinnhold i ost og andre meieriprodukter, og i bearbeidede kjøttprodukter, ikke alltid er god nok. Ost som har lavere fettinnhold kan få samme skår som helfet ost, og rømme og kremfløte med veldig forskjellig fettprosent får ofte samme skår. Skåren skiller heller ikke godt nok på kornprodukters innhold av fullkorn, hvor hvit ris, pasta og siktet hvetemel kan oppnå en topp skår på lik linje med fullkornsvariantene.
-For at merkeordningen skal kunne fungere bedre i en norsk setting bør algoritmene bak skåren justeres. Det er vi nå i gang med å utforske, sier Abel.
NewTools-prosjektet, som FHI leder, skal bidra til å utvikle en ernæringsskår som kan passe i det norske matmarkedet og de kostholdsutfordringene vi har i Norge.
-Nutri-Score revideres med jevne mellomrom, og vi håper at resultater fra denne studien og NewTools-prosjektet kan bidra til å forbedre skåren på sikt, avslutter Marianne Hope Abel.
I NewTools-prosjekte jobbes det også med å utvikle en skår for miljømessig og sosial bærekraft og det utforskes hvordan slike skårer kan brukes. Prosjektet har fått støtte fra Norges forskningsråd og er et samarbeidsprosjekt som inkluderer syv forskningsinstitusjoner og 21 aktører fra ulike deler av det norske matsystemet.
Referanse til studien
How does the updated Nutri-Score discriminate and classify the nutritional quality of foods in a Norwegian setting? publisert september 2023, i International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity.
