Foreldre som ble født ved hjelp av assistert befruktning har ikke høyere risiko for komplikasjoner når de selv blir gravide
Forskningsfunn
|Publisert
De første jentene som ble født etter assistert befruktning her i landet har nå blitt gravide selv, og de første guttene har blitt fedre. En ny studie fra Folkehelseinstituttet er den første i verden som har studert disse svangerskapene.
Det første barnet som ble født i Norge ved hjelp av assistert befruktning ble født i 1984, og totalt er nå over 50.000 barn født etter disse metodene her til lands. Forskere ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet har undersøkt om risikoen for svangerskapskomplikasjoner var høyere i graviditetene til dem som selv var født etter assistert befruktning.
– Hovedfunnet fra studien er gode nyheter for de som er født etter assistert befruktning, nemlig at de ikke får flere komplikasjoner i sine svangerskap sammenliknet med kontrollgruppen. Men de får kanskje barna sine litt seinere i livet, sier Ellen Øen Carlsen, ph.d.-stipendiat ved Folkehelseinstituttet. Hun er førsteforfatter av studien som nylig er publisert i det internasjonale tidsskriftet BMJ Medicine.
Resultatene viste i hovedsak ingen forskjell når det gjaldt fødselsvekt, varighet av svangerskapet eller risiko for blant annet svangerskapsforgiftning eller å måtte gjennomgå keisersnitt. Siden antallet svangerskap hos dem unnfanget med assistert befruktning fortsatt er lavt er det noe usikkerhet knyttet til resultatene.
Får barn senere
Studien viser at kvinner og menn unnfanget med assistert befruktning har hatt eller stått bak færre svangerskap så langt enn sine jevnaldrende som ble unnfanget «naturlig» i samme periode.
– Siden foreldrene deres har slitt med å bli gravide ved samleie er det imidlertid ikke overraskende om barna deres får utfordringer knyttet til fruktbarhet selv, poengterer Carlsen.
Kohortene født fra 1984 og senere er fortsatt relativt unge og ikke ferdige med sitt fruktbare vindu, så forskerne kan ikke med sikkerhet si hva sluttresultatet blir når de er ferdig med å reprodusere.
– Vi viser også at noe av forskjellen i fruktbarhet kan forklares med hvilket år de var født i, og hvor gammel deres egen mor var da hun fikk barn. Dette kan tyde på at det er sosiale heller enn biologiske årsaker til forskjellene, fortsetter Carlsen.
Unik studie i verdenssammenheng
Siden det lenge har vært kjent at svangerskap som kommer til ved hjelp av assistert befruktning har økt risiko for ulike svangerskapskomplikasjoner, har det vært knyttet stor spenning til hvordan fruktbarheten og svangerskapshelsen til barn født etter assistert befruktning vil være.
– Fordi det er såpass nylig at de første generasjonene unnfanget etter assistert befruktning har blitt voksne, har det ikke vært mulig å undersøke dette nærmere før nå, sier Carlsen.
Norge er i en særstilling ved at vi har mulighet til å knytte informasjon fra en persons egen fødsel, til eventuelle svangerskap denne personen har som voksen. Fordi vi har et fødselsregister med alle fødsler fra 1967, begynner vi å få en god oversikt over flere generasjoner.
– I all hovedsak er resultatene fra studien gode nyheter for de som har blitt til etter assistert befruktning. Men vi må følge flere årganger og ha større tall å basere funnene på før vi kan trekke helt sikre konklusjoner, avslutter Ellen Øen Carlsen.