Få fylker og kommuner ser på kosthold i sammenheng med klima og bærekraft
Forskningsfunn
|Publisert
En fersk kartlegging viser at få fylker og kommuner legger stor vekt på bærekraft og klima i arbeidet med kosthold.
– Mangel på ressurser og kompetanse om hvordan kosthold, bærekraft og klima hører sammen trekkes frem som forklaringer på at deres kommune eller fylke ikke jobber godt nok med dette arbeidet, sier Liv Elin Torheim avdelingsdirektør og nestleder for Senter for bærekraftig kosthold på FHI.
Klimavennlig er både sunt for kroppen og bra for naturen
Kostholdets betydning for bærekraft og klima har fått økt oppmerksomhet de senere årene, og stort sett er det som er sunt å spise også bærekraftig og klimavennlig.
Både Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021/23) og Klimaplan 2021-30 (Klima- og miljødepartementet 2021) fremmer betydningen av å se kostholdet som del av en bærekraftig og klimavennlig utvikling, forankret i FNs bærekraftsmål.
Fylker og kommuner er sentrale i arbeidet for å påvirke og legge til rette for et sunt kosthold for å fremme god helse i hele befolkningen. Folkehelsearbeidet, inkludert ernæringsarbeid, i fylker og kommuner omhandler også hensyn til bærekraft og klima.
-Det har manglet en god oversikt over arbeidet med å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner. Derfor har vi ved Senter for bærekraftig kosthold ved Folkehelseinstituttet fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å kartlegge hva som gjøres i fylker og kommuner for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold, sier Torheim.
Uklart hva bærekraftig og klimavennlig kosthold er
Det er uklarhet hva begrepene bærekraftig og klimavennlig i sammenheng med kosthold innebærer.
– De nasjonale veilederne og retningslinjer for kostholdsarbeid er kjent og brukes, men verktøy om bærekraftig og klimavennlig kosthold samt ernæringskriterier ved offentlige anskaffelser er lite kjent og brukt, forklarer Liv Elin.
Variasjon mellom fylker og kommuner
Både når det gjelder å ha planer for strategiske satsninger og iverksetting av tiltak viser undersøkelsen store variasjoner.
– I kommuner hvor dette er høyt prioritert av politikere, forankret i planverket og satt av penger og folk til å jobbe med det ser vi resultater. Et eksempel er Oslo kommune hvor det har vært en politisk satsing på bærekraftig og sunn mat. Der var det flere bydeler som iverksatte tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen, understreket Torheim.
Eksempel fra Oslo er at de har økt tilbudet av plante- eller fiskebasert matutvalg i offentlige virksomheter eller på arrangementer, og tilrettelagt for sunnere mattilbud ved fritidsarena for barn og ved offentlige arrangementer.
I kartleggingen var det lavere deltakelse blant små kommuner og kommuner tilhørende i Nord-Norge, og dette må tas i betraktning når resultatene vurderes. Alle fylkene, 48 % av kommunene og 67 % av bydelene i Oslo deltok på den kvantitative kartleggingen.
– Det er potensial for å forsterke innsatsen på kostholdsområdet i de fleste fylker og kommuner. Fylkene og kommunene trenger hjelp til å se hvordan kosthold, bærekraft og klima hører sammen. De etterlyser selv tiltak og verktøy som de kan bruke lokalt, inkludert verktøy for kartlegging og prioritering av kostholdsarbeidet, avslutter Torheim.
