Kartlegging av hvordan fylker og kommuner arbeider for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold
Rapport
|Publisert
Kostholdets betydning for bærekraft og klima har fått økt oppmerksomhet de senere årene, og det er i stor grad sammenfall mellom et sunt og et bærekraftig og klimavennlig kosthold. Et tverrfaglig team fra Senter for bærekraftig kosthold ved Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helsedirektoratet kartlagt hva som gjøres for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i norske fylker og kommuner. Det ble også undersøkt muligheter og barrierer for slikt arbeid.
Last ned
Undersøkelsen viser at innen det generelle folkehelsearbeidet er kosthold i varierende
grad prioritert i fylkers og kommuners planer og strategiske satsinger. Det er også stor
variasjon mellom fylker og kommuner når det gjelder å iverksette tiltak for å fremme et
sunnere og mer bærekraftig kosthold. Flere av de nasjonale veilederne og retningslinjer
for kostholdsarbeid er kjent og benyttet, mens særlig verktøy som dreier seg om
bærekraftig og klimavennlig kosthold samt ernæringskriterier ved offentlige anskaffelser
er lite kjent og brukt.
Kartleggingen viser at få fylker og kommuner legger stor vekt på bærekraft og klima i
arbeidet med kosthold, og da hovedsakelig begrenset til matsvinn. Det er uklarhet om hva
begrepene bærekraftig og klimavennlig i sammenheng med kosthold innebærer.
De viktigste barrierene for kostholdsarbeidet er mangel på ressurser i form av mennesker,
ernæringskompetanse, tid og finansiering. Faktorer som kan legge til rette for
kostholdsarbeidet (muligheter), er at temaet er høyt prioritert av politikerne, tydelig
forankring i planverk og budsjett, at det er tilgjengelig gode verktøy, samt det å ha
dedikerte ansatte med nødvendig kompetanse.
I kartleggingen var det lavere deltakelse blant små kommuner og kommuner tilhørende i
Nord-Norge, og dette må tas i betraktning når resultatene vurderes.
Det er potensial for å forsterke innsatsen på kostholdsområdet i de fleste fylker og
kommuner. Fylkene og kommunene trenger hjelp til å se hvordan kosthold, bærekraft og
klima hører sammen. De etterlyser tiltak og verktøy som kan brukes lokalt, inkludert
verktøy for kartlegging og prioritering av kostholdsarbeidet.
Innledning
Både Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021/23) og Klimaplan 2021-30
(Klima- og miljødepartementet 2021) fremmer betydningen av å se kostholdet som del av
en bærekraftig og klimavennlig utvikling, forankret i FNs bærekraftsmål. Fylker og
kommuner er sentrale i arbeidet for å påvirke og legge til rette for et sunt kosthold for å
fremme god helse i hele befolkningen. Folkehelsearbeidet, inkludert ernæringsarbeid, i
fylker og kommuner omhandler også hensyn til bærekraft og klima.
Det har manglet en god oversikt over arbeidet med å fremme et sunt, bærekraftig og
klimavennlig kosthold i fylker og kommuner. Helsedirektoratet lyste derfor ut et
kartleggingsoppdrag gjennom Doffin for å få en slik oversikt, hvorpå FHI søkte og ble
tildelt oppdraget. Denne rapporten presenterer resultater fra kartleggingen som hadde
som hovedmål å gi en oversikt over arbeid med å fremme et sunt, bærekraftig og
klimavennlig kosthold i fylker og kommuner, samt å undersøke hvilke muligheter og
barrierer som fremmer og hemmer slikt arbeid.
Metode
En kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder, såkalt «mixed methods», ble brukt
for å besvare oppdraget. Det ble benyttet internettbaserte spørreskjema i en kvantitativ
kartlegging der alle fylkeskommuner og kommuner i Norge samt bydeler i Oslo ble
invitert. I tillegg ble det gjort kvalitative intervju med relevante personer i utvalgte
fylkeskommuner, statsforvaltere og kommuner.
Resultat
Representanter fra alle fylkeskommunene (n=10), 48 % av kommunene (n=170) og 67 %
av bydelene i Oslo (n=10) besvarte den kvantitative kartleggingen. I tillegg deltok
intervjuobjekter fra fem av seks forespurte fylkeskommuner, én statsforvalter og seks av
10 forespurte kommuner i kvalitative intervju.
Kosthold/ernæring var et prioritert område i de fleste fylkeskommunene og de fleste (syv
av 10) oppga at kosthold var nevnt i planer, strategier eller styringsdokumenter. I
kommunene var kosthold/ernæring nevnt i en fjerdedel av både kommuneplanenes
samfunnsdel og i kommunenes budsjett- og økonomiplan. Fylkeskommunene arbeidet
med kosthold/ernæring innen ulike sektorer, men særlig innen tannhelsetjenesten,
folkehelse og oppvekst/utdanning som er deres hovedinnsatsområder. Fylkeskommunene
så sin rolle i forhold til kosthold både som en påvirkningsinstans, regional utviklingsaktør
og tilskuddsforvalter. Nesten alle kommunene oppga at de arbeidet med
kosthold/ernæring i stor eller noen grad i oppvekst-/skole-sektoren (91%) og
folkehelsesektoren (73%).
De vanligste spesifikke tiltakene som fylkeskommunen arbeidet med, var i forbindelse
med tilbud eller tilrettelegging av Fiskesprellkurs for barnehage- og skolebarn i
kommunene, øke tilbud av mer lokale/økologiske matvalg og tiltak for sunnere mattilbud
og/eller frokost i videregående skole. De vanligste tiltakene i kommunene var knyttet til
føringer for skolemelk i grunnskole, for frukt og grønnsaker i barnehage og skolefrukt i grunnskole, SFO eller barnehage, hvor mellom 51 og 66% av kommunene sa de hadde en eller flere slike føringer.
Når det gjaldt kosthold og bærekraft, så var arbeidet i fylkeskommuner og kommuner
hovedsakelig knyttet til matsvinn. Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings
veileder for matsvinn var imidlertid lite kjent og lite brukt. Tre av fylkeskommunene
arbeidet for å redusere forbruk av rødt kjøtt i egne virksomheter mens sju prosent av
kommunene svarte at de hadde iverksatt tiltak for å redusere forbruket av kjøtt. Det var
generelt mye uklarhet om hva begrepene bærekraftig og klimavennlig i sammenheng med
kosthold innebærer.
De viktigste barrierene for kostholdsarbeidet i både fylkeskommunene og kommunene var
for lite ressurser i form av mennesker, ernæringskompetanse, tid og finansiering. I de
kvalitative intervjuene ble det også etterlyst praktiske verktøy. Flere kommuner
fremhevet i de kvalitative intervjuene at de savnet dokumentasjon og statistikk som kunne
både vise behov for og understøtte arbeidet med bedre kosthold. Flere sa også at det var
vanskelig å prioritere kosthold som en viktig sak når andre utfordringer sto i kø.
Faktorer som støttet arbeidet med kosthold og ernæring var også i stor grad felles for
fylkeskommuner og kommuner, som at temaet var høyt prioritert av politikerne, at det var
gode verktøy og støtte nasjonalt (og fra fylket for kommunene), det å ha ansatte med
nødvendig kompetanse, samt forankring i planverk og budsjett.
Når det gjaldt nasjonale verktøy og veiledere, så var det flere verktøy som
fylkeskommunene kjente til, men ikke benyttet. I kommunene, brukte de i større grad de
verktøy og ressursene som de kjente, som for eksempel retningslinjer for mat og måltider i
barnehage og skole.
Halvparten av fylkeskommunene og en tredjedel av kommunene hadde stillinger som i
stor grad arbeidet med kostholdsarbeid innen folkehelse eller bærekraft, men få av disse
hadde formell ernæringskompetanse. Samtidig ble det gjennom de kvalitative intervjuene
etterlyst dedikerte stillinger med ernæringskompetanse som kunne fremme
kostholdsarbeidet.
Små kommuner og kommuner i Nord-Norge var i mindre grad representert i den
kvantitative delen av undersøkelsen, men disse var representert gjennom den kvalitative
delen av undersøkelsen. Det varierte hvem i kommunen som besvarte
spørreundersøkelsen og hvorvidt flere etater var blitt involvert å besvare, slik at det vil
variere i hvor stor grad svarene reflekterer situasjonen i den enkelte kommune. Dette må
tas med i betraktning når i vurdering av resultatene.
Konklusjon
Det generelle kostholdsarbeidet er i varierende grad prioritert i fylkers og kommuners
planer og strategiske satsinger. Det er også stor variasjon mellom fylker og kommuner når
det gjelder å iverksette tiltak for å fremme et sunnere og mer bærekraftig kosthold.
Kostholdsarbeidet ble ikke sett på som del av klima- og bærekraftsarbeidet i de fleste
fylker og kommuner, med noen få unntak. Det ble etterlyst tydelige anbefalinger og
retningslinjer for sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold, samt verktøy for å arbeide
bedre med temaet. Viktigheten av at kostholdsarbeidet er forankret i ledelse og planverk,
og tilstrekkelig ressurser i form av personer, ernæringskompetanse, tid og økonomi ble
fremhevet.
