• Erfaringer fra koronapandemien - Lærdommer og anbefalinger for FHI og den nasjonale beredskapen (fhi.no)

Koronapandemien har krevd intensiv sektor-overgripende håndtering fra myndighetene på en måte som ikke var beskrevet i det pre-pandemiske planverket nasjonalt eller i FHI. Utover det har mesteparten av plan- og lovverket likevel stått seg, slik som smittevernloven og kommunenes og helse- og omsorgstjenestens roller, ifølge evalueringsrapporten.  

Behov for bedre planlegging 

– Erfaringen tilsier behov for bedre planlegging av blant annet oppskalering av kapasitet til testing, smittesporing, vaksinasjon og intensivbehandling, og tydelig rollefordeling i kriser blant etater i den sentrale forvaltningen. Løsninger som brukes aktivt i normale tider, vil også fungere best i kriser, og bør prioriteres, sier direktør i FHI, Camilla Stoltenberg. 

FHI ser på dette som en første gjennomgang, med lærdommene vi har samlet så langt. Selv om det er flere år siden SARS-CoV-2-viruset først ble oppdaget, er vår kunnskap om koronapandemien og pandemihåndteringen fremdeles under utvikling. 

Usikkerhet rundt nye pandemier 

Til en viss grad er premissene for fremtidig pandemi-håndtering endret, blant annet på grunn av lærdommene fra de historisk inngripende og langvarige tiltakene på tvers av sektorer. Samtidig kan neste pandemi bli helt annerledes. Det er for eksempel usikkert om vaksiner kan utvikles like fort i en fremtidig pandemi, som i tillegg kan forårsake annen sykdom og kreve andre typer tiltak, ifølge rapporten.  

Rapporten fra FHI trekker frem lærdommer om forsyningssikkerhet og internasjonalt kunnskapssamarbeid, overvåkning, vurderinger av smitteverntiltak, vaksinasjonsprogrammet, kommunikasjon, hvordan pandemien har rammet noen grupper mer enn andre, og plan- og lovverk. 

Beredskapsarbeidet må styrkes 

– Pandemien har vist at beredskapsarbeidet i instituttet må styrkes. Det er blant annet behov for å redusere sårbarhet ved omfattende nasjonale kriser gjennom både økt grunnbemanning i nøkkelroller og planer for oppskalering av funksjoner ved hjelp av interne og eksterne ressurser. Det er også behov for bedre planlegging av overgangen mellom ordinær drift og kriseorganisering, og bærekraftige arbeidsordninger for medarbeidere ved langvarige kriser. Kapasitet til forskning og innovasjon bør være en større del av beredskapsplanleggingen, sier direktør i FHI, Camilla Stoltenberg.