Tilbud om enkel varmmat på ungdomsskoler er gjennomførbart, men faste ordninger vil kreve nye ressurser
Forskningsfunn
|Publisert
Det er mulig å tilberede og tilby enkle, varme matretter med ungdomsskolers eksisterende utstyr. Men en permanent ordning vil kreve andre ressurser og personale med riktig kompetanse. Det er også usikkert hvor mange som vil benytte seg av ordningen. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.
Forskere ved FHI har undersøkt om det er praktisk mulig å tilberede og tilby et varmt måltid ved ungdomsskoler ved bruk av eksisterende infrastruktur. Forskerne har også kartlagt hvor mange skoler som har skolematordning i Norge. Resultatene er publisert i rapporten Gratis skolemat i ungdomsskolen.
Forskerne utviklet et konsept med enkel varmmat som kan lages i én gryte. Konseptet ble til i samarbeid med Geitmyra matkultursenter for barn, og Unge Kokker. Maten ble testet ut på fem ungdomsskoler, hvor elevene fikk tilbud om å spise et gratis varmt måltid over ti skoledager.
– Menyen bestod av havregrøt, fiskegryte, gulrotsuppe, grønnsakssuppe og chili-sin-carne. Elevene deltok i tilberedelse av maten, servering og opprydning etter måltidet. Rettene som ble laget var i tråd med nasjonale kostholdanbefalinger og hadde en tydelig bærekraftprofil, sier Elling Bere, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Resultatene viser at det var mulig å tilberede og tilby enkle, varme retter ved bruk av skolenes eksisterende infrastruktur. Likevel er det lite realistisk å etablere ordninger med skolemat uten dedikerte personalressurser med kompetanse, og ekstra ressurser.
Flere ville ikke smake eller spise opp
Elevene ved ungdomsskolene var generelt positive til å få servert varm mat i løpet av skoledagen. Både elever og skolens personell opplevde selve måltidsituasjonen som positiv for det sosiale miljøet. Men tilbakemeldinger på de spesifikke rettene som ble servert var blandet.
– Elevene selv gav uttrykk for at de ønsket seg gratis skolemat, men rettene som ble servert falt ikke helt i smak hos alle, sier Bere.
Det var flere som ikke ville smake på maten, og av de som smakte var det flere som svarte at de ikke likte maten, og flere spiste ikke opp det de fikk servert. Fra skolene var det en klar tilbakemelding om at skolene ville være avhengig av å ha et eget, kvalifisert personell for at en slik ordning skulle la seg gjennomføre.
For flere elever var det ukjente retter og smaker som ble servert. Det er en stor utfordring om mange ikke spiser maten.
– Det å lage sunne, matretter som skal tilfredsstille alle, og samtidig være innenfor et begrenset budsjett, er nok vanskelig, mener forskeren.
6 prosent av norske ungdomsskoler tilbyr gratis skolemat hver dag
Den nasjonale kartleggingen viste at det er relativt få ungdomsskoler som hadde en ordning med gratis skolemat i Norge. Omtrent hver sjette ungdomsskole hadde i 2020 en form for skolematordning, mens det bare ved 6 prosent av skolene var et tilbud om gratis skolemat hver dag.
Mangler kunnskap om effekter av skolematordninger
– Resultatene fra studien viste at selv enkle skolematordninger i ungdomsskolen vil kreve ressurser. Derfor er det viktig med nye studier på effektene av gratis skolemat både på elevens kosthold, trivsel og læringsresultat, sier Bere.
I prosjektet rapporterte de elevene som smakte på rettene en liten forbedring i hva de spiste i løpet av skoledagen. Elevene og skolepersonale hadde positive erfaringer med å innta måltidet sammen. Dette kan tyde på at deltakelsen i felles måltider kan ha en funksjon for det sosiale miljøet ved skolene og understreker at det i fremtidige studier av skolematordninger er viktig å se på effekter på læringsmiljø.
