Svak sammenheng mellom utdanning og dødelighet blant schizofreni-pasienter
Forskningsfunn
|Publisert
Mennesker med schizofreni lever kortere og har mindre utdanning enn resten av befolkningen. Men lav utdanning forklarer sannsynligvis ikke den økte dødeligheten i denne pasientgruppen. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Nordmenn som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer og plager. Nå har forskere ved FHI undersøkt i hvilken grad lav utdanning kan forklare økt dødelighet hos personer med schizofreni.
– Vi fant at mennesker med schizofreni-diagnose lever ca 10 år kortere enn resten av befolkningen. De har også lavere utdanningsnivå, forteller Martin Steen Tesli, forsker ved Folkehelseinstituttet
– Men overraskende for oss var det betydelig svakere sammenheng mellom utdanning og dødelighet hos schizofreni-pasienter enn resten av befolkningen, sier Tesli.
Dermed er det vanskelig å redusere dødelighet blant schizofreni-pasienter ved å øke utdanningsnivået i befolkningen.
Tesli tror mennesker med schizofreni i utgangspunktet har så mange risikofaktorer for å få hjerte- og karsykdom og andre sykdommer, at lavt utdanningsnivå ikke har noen tilleggseffekt.
Figur 1: Schizofreni-pasienter med høyt og lavt utdanningsnivå (lilla og blå linje) hadde tilnærmet lik risiko for død.
Kan være annerledes i andre land
Forskeren påpeker at disse sammenhengene kan være annerledes i andre land, særlig land med større sosioøkonomiske forskjeller enn Norge.
– Det er første gang dette er undersøkt. Det blir spennende å se om funnet vil være likt i andre land, sier Tesli.
Kostbar lidelse
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse. Symptomene er omfattende og kan blant annet være vrangforestillinger og hallusinasjoner. Rundt 1 prosent av befolkningen får schizofreni i løpet av livet.
Til tross for den lave andelen i befolkningen er kostnadene forbundet med lidelsen store. I Norge er de årlige totale kostnadene beregnet til 4 milliarder kroner (1995). I vestlige land er kostnadene anslått til mer enn 1 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det finnes ingen annen enkeltlidelse med sammenliknbare kostnader (Johannessen, Tidsskriftet, 2002).
Om studien
Datamaterialet i studien kom fra sammenstilling av fire nasjonale registre; Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret, NAV og Statistisk sentralbyrå. Totalt inneholdt datamaterialet anonymiserte data om 1,8 millioner nordmenn født i perioden 1925 til 1960. Rundt 6500 av disse hadde en schizofreni-diagnose. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.
Referanse
Tesli, M, Degerud, E, Plana-Ripoll, O, et al. Educational attainment and mortality in schizophrenia. Acta Psychiatr Scand. 2022; 145: 481– 493. doi:10.1111/acps.13407
