Sammenheng mellom genetisk risiko for autisme og ADHD – og utviklingsvansker i tidlig barndom
Forskningsfunn
|Publisert
Det er en sammenheng mellom genetisk risiko for autisme og ADHD og utviklingsvansker i barndommen, som forsinket motorisk utvikling, hyperaktivitet og språkvansker. Det viser nye resultater fra Folkehelseinstituttet.
Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har publisert resultater som viser at barn født med en høyere genetisk risiko for ADHD eller autisme har høyere sannsynlighet for utviklingsvansker enn barn uten en slik genetisk sårbarhet, helt fra småbarnsalderen. De undersøkte også en slik sammenheng mellom genetisk risiko for schizofreni og utviklingstrekk, men uten å finne det.
Resultatene av studien er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry:
Funnene er basert på data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).
ADHD-risiko kan identifiseres tidlig
Forskningsfunnet viser at genetisk risiko for autisme og ADHD allerede tidlig i livet er assosiert med en rekke utviklingstrekk, som for eksempel forsinket motorisk utvikling, hyperaktivitet og språkvansker.
– De nye resultatene kan bli viktige for fremtidige kliniske vurderinger og utredning av barn som har risiko for ADHD og autisme, mener forsker Ragna Bugge Askeland i FHI. Hun understreker at per dags dato er ikke de genetiske risikoskårene alene gode nok til å predikere en fremtidig diagnose.
Attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD), autisme spekter diagnose (autisme) og schizofreni er såkalte nevro-utviklingsforstyrrelser med høy grad av arvelighet.
– Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan genetisk risiko for de ulike nevro-utviklingsforstyrrelsene viser seg allerede i barndommen, fremholder forskeren.
Bugge Askeland understreker at det er en fordel med tidlig identifisering av barn med vansker, fordi det da kan settes inn tiltak for å bedre barnas utvikling. Tiltakene kan for eksempel være knyttet til tilpasset opplæring og trening i sosiale ferdigheter og kommunikasjon, eller foreldreveiledning.
– Identifisering av tidlige utviklingstrekk kan også bidra til at barnet og familien får nødvendig hjelp og støtte, påpeker Bugge Askeland.
Laget risikoskåre for genetisk sårbarhet for ADHD, autisme og schizofreni
For å undersøke om genetisk risiko for ADHD, autisme eller schizofreni kan komme til uttrykk allerede tidlig i barndommen, laget forskerne egne mål på genetiske risikofaktorer – såkalte polygene risikoskårer. Forskerne brukte disse skårene til å analysere data fra et utvalg barn som deltar i MoBa.
Risikoskåren for autisme hadde sammenheng med språkvansker ved 18 måneders alder og vansker med motorisk utvikling ved treårsalder. Skåren hadde også sammenheng med hyperaktivitet og uoppmerksomhet ved åtte års alder.
Studien fant en tydelig sammenheng mellom den genetiske skåren for ADHD og hyperaktivitet og uoppmerksomhet før toårsalder, med økende styrke i sammenhengen opp til åtte år. I tillegg var ADHD-skåren assosiert med språkvansker ved fem og åtte års alder.
Forskerne fant ingen tydelige sammenhenger mellom den genetiske skåren for schizofreni og ulike utviklingstrekk.
Trenger mer forskning om kjønnsforskjeller
Befolkningsundersøkelser viser at langt flere gutter enn jenter har symptomer på, eller får stilt diagnose om nevrologiske forstyrrelser generelt og ADHD spesielt. Årsakene til dette er ikke kjent. I denne studien fant man imidlertid ingen tydelige kjønnsforskjeller. Forskeren mener det trengs mer forskning for å forstå hvorfor det er så store diagnostiske kjønnsforskjeller.
Studien fant likevel én vesentlig kjønnsforskjell: Sammenhengen mellom ADHD-skåren og hyperaktivitet ved 18 måneder var tydeligere for gutter.
– En forklaring kan være at ADHD arter seg annerledes hos jenter enn hos gutter, altså at jenter er mindre urolige og hyperaktive enn gutter, antyder Ragna Bugge Askeland.
MoBa-data gir gode svar
MoBa er en av verdens største helseundersøkelser og omfatter 114.500 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre. I MoBa har mor og far besvart spørreskjema som omhandler barnets oppvekst, og gitt verdifulle data om barnets utvikling. Spørreskjemaene inkluderer disse spørsmålene:
- om barnet viser tegn på repeterende atferd
- problemer med sosial kommunikasjon
- språkvansker
- motoriske vansker
- hyperaktivitet
- uoppmerksomhet
Disse spørreskjemaene ble besvart av mor da barnet var 6 og 18 måneder og 3, 5 og 8 år.
Forskerne har brukt lineære regresjonsmodeller for å undersøke om det er noen sammenheng mellom risikoskårene for henholdsvis ADHD, autisme og schizofreni og data om barnets utvikling.
– Ved hjelp av MoBa-dataene har vi funnet tydelige sammenhenger mellom disse risikoskårene og barns utvikling helt ned i 18 måneders alder. Tidligere studier har ikke vært i stand til å undersøke slike sammenhenger i så ung alder, sier Ragna Bugge Askeland.