Partnervalg er en kilde til sosial ulikhet
Forskningsfunn
|Publisert
Barn har gjerne to foreldre med lang utdanning, eller to foreldre med kort utdanning. Når foreldre likner på hverandre, blir det større sosial og genetisk ulikhet enn om foreldrepar hadde valgt hverandre tilfeldig. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.
– Når partnere likner hverandre, er det ikke bare den sosiale ulikheten som kan øke. Partnerlikhet kan ha genetiske konsekvenser, sier forsker Fartein Ask Torvik ved FHI.
Når barn arver genetiske varianter fra begge foreldre som avviker i samme retning fra gjennomsnittet i befolkningen, kan ellers uavhengige genetiske variasjoner sammenfalle. Det vil si at noen barn får mange genetiske variasjoner som henger sammen med lang utdanning og andre får få. Dette vil resultere i en økt likhet mellom søsken og en økt genetisk variasjon mellom familier.
Torvik og kolleger har studert 26 681 foreldrepar og deres søsken i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Studien er nettopp publisert i en vitenskapelig artikkel i Nature Communications.
– Mennesker har for det meste lik genetikk, men noen variasjoner finnes. Blant de variasjonene som finnes, forventer man ingen spesiell likhet mellom ektefeller. Men når det gjelder genetiske variasjoner som henger sammen med utdanning fant vi en likhet på hele 37 prosent, noe som er mer enn hva man skulle forvente blant halvsøsken, sier Torvik.
Tidligere studier på partnerlikhet har avgrenset seg til nettopp å studere partnere. Men partnerlikhet forplanter seg til neste generasjon. Mellom søsken forventet forskerne en likhet på 50 prosent. Men siden barn til dels arver de samme genene fra både mor og far, fant forskerne at likheten på gener som hang sammen med utdanning var hele 68 prosent. Altså er det større likhet innad i familier enn forventet, og større forskjell mellom familier.
– Vi fant til og med vesentlig genetisk likhet mellom svogere, sier Torvik.
Forskerne studerte også høyde og depresjon. På disse trekkene var det i gjennomsnitt kun en liten likhet mellom partnere. Ellers var resultatene for disse liknende.
Nyttige funn for forskere som studerer årsak og virkning
Uten at det er noens feil, kan disse mønstrene i partnervalg ha uante konsekvenser. De kan føre til økt ulikhet i samfunnet, både sosialt og genetisk. Det kan og gjøre det vanskeligere for forskere å studere årsak og virkning.
For eksempel, når man skal studere hvordan foreldre påvirker barn, er det nødvendig å ta høyde for at foreldrene deler genetikk med barna. Hvis ikke kan man feilaktig konkludere med at egenskaper eller helsetilstander hos barna skyldes oppveksten. Hvis foreldrene i tillegg deler genetikk med hverandre må man ta hensyn til det også. En annen genetiske metode (mendelsk randomisering) baserer seg på prinsippet om at det er tilfeldig hvilke av foreldrenes gener man arver, som i et lotteri. Slike metoder kan man bruke når det ikke er etisk eller praktisk mulig å gjøre eksperimenter.
– Hvilke gener man har, er dermed summen av mange uavhengige «loddtrekninger». Men når foreldre likner på hverandre, er ikke loddtrekningene uavhengige av hverandre. Det å kartlegge genetisk likhet mellom foreldre gjør oss dermed i stand til å konstruere bedre studier på alle slags sosiale og helserelaterte tema, sier Torvik.
Referanse
Torvik, F.A., Eilertsen, E.M., Hannigan, L.J. et al. Modeling assortative mating and genetic similarities between partners, siblings, and in-laws. Nat Commun 13, 1108 (2022). https://doi.org/10.1038/s41467-022-28774-y
