Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Ni av ti vil vite om sin risiko for hjernesykdom»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Ni av ti vil vite om sin risiko for hjernesykdom

Forskningsfunn

Ni av ti vil vite om sin risiko for hjernesykdom

Den globale hjernehelseundersøkelsen viser at 91 prosent av de spurte vil vite om de har risiko for å utvikle en hjernesykdom.

Illustration of a brain scan
Scanning av hjernen (illustrasjon). Photo: Colourbox.com

Den globale hjernehelseundersøkelsen viser at 91 prosent av de spurte vil vite om de har risiko for å utvikle en hjernesykdom.


Tenk deg om det var mulig å ta en enkel hjernehelsetest for å lære om risikoen for å utvikle en hjernesykdom, ville du ha tatt den?

Dette spørsmålet ble stilt til over 27.500 personer i den globale hjernehelseundersøkelsen i forskningsprosjektet Lifebrain. Undersøkelsen er ledet av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Dette er hovedfunnene:

  • 91 prosent svarte av de ville definitivt eller sannsynligvis tatt en enkel hjernehelsetest for å lære om risikoen for å utvikle en hjernesykdom.
  • 86 prosent ville gjort det selv om sykdommen ikke kunne forebygges eller behandles.

Resultatene var nylig publisert i tidsskriftet Frontiers in Public Health.

Ønsker å bremse en utvikling

Samtidig sier de fleste (over 95 prosent) at grunnen til at de vil ta en hjernehelsetest er nettopp for å kunne bremse utviklingen av en hjernesykdom, dersom de fikk vite de hadde høy risiko for å få det – for eksempel ved å søke profesjonell hjelp og endre livsstilen.

– Det er egentlig litt overraskende at så mange er villig til å teste seg for fremtidige hjernesykdommer, selv om man ikke nødvendigvis kan bremse eller kurere alt – slik som med Alzheimer’s sykdom. Dette funnet viser at folk har god tro på at livsstilen påvirker hjernehelse, sier hovedforfatteren, Rebecca Bruu Carver ved Folkehelseinstituttet.

Bilde av Rebecca Bruu Carver
Rebecca Bruu Carver, FHI. Photo: Bettina Mohr Hansen, FHI

Testnøyaktighet er viktig

Åtte av ti mener det er viktig at en slik hjernehelsetest er pålitelig, og gir et nøyaktig svar. I dag kan man teste flere sider ved hjernehelsen sin med ulike metoder, slik som gentester, hjernescanning, blodprøver og kognitive tester.

For eksempel finnes det gentester som kan forutsi risikoen for å utvikle Huntington’s og noen former for Alzheimer’s sykdom, men bortsett fra disse er det veldig få gentester for hjernesykdommer. Det finnes heller ikke én enkel test som kan gi et helhetlig mål på hjernehelsen din.

– Selv om det ennå ikke finnes en slik hjernehelsetest, ser vi at flere kommersielle aktører tilbyr ulike gentester for mye rart, og muligens hauser opp forventingene til resultatene. Fra denne og tidligere studier vet vi at folk flest er veldig interessert i å teste hjernehelsen sin, og det er derfor viktig at folk er bevisste på begrensningene slike tester har i dag, sier Carver.

Hun mener det er viktig at helsepersonell gir folk den informasjonen og oppfølgingen som er nødvendig, dersom slike tester skulle bli tilgjengelig.

Hjernehelse for alle penga

Begrepet hjernehelse ble tatt i bruk for snart ti år siden. God hjernehelse handler om mentalt velvære og evnen til å huske, lære, planlegge og konsentrere seg.

Hjernehelsen svekkes av sykdommer. En av tre kommer til å utvikle en hjernesykdom i løpet av livet, som demens, hjerneslag, Parkinsons sykdom, depresjon, angst eller schizofreni. Forskning viser at det er mulig til en viss grad å forebygge hjernesykdommer gjennom kosthold, fysisk aktivitet og søvn.

– Det er positivt at så mange respondenter har til hensikt å endre livsstil hvis de finner ut at de er i faresonen for å utvikle en hjernesykdom. Vi vet imidlertid fra tidligere forskning at det folk sier de vil gjøre, og hva de faktisk gjør, kan være to forskjellige ting, sier Carver.

Om studien

Hjernehelseundersøkelsen «The Global Brain Health Survey» har vært en del av EU-forskningsprosjektet «Lifebrain» i Horizon2020-programmet og ble gjennomført i samarbeid med Universitetet i Oslo. Spørreskjemaet var tilgjengelig på 14 språk og svarene kom fra deltakere i 76 land.

Deltakerne i studien ble spurt om å forestille seg en hypotetisk hjernehelsetest for risiko for uspesifisert hjernesykdom, ikke noe test som er tilgjengelig i dag.

De fleste deltakerne var fra Storbritannia (37 prosent), Nederland (25 prosent) og Norge (13 prosent). Flest var over 40 år (83 prosent), var kvinner (71 prosent) eller hadde universitetsgrad (71 prosent).

43 prosent hadde tidligere deltatt i hjernehelseforskning, siden over halvparten av respondentene var rekruttert via forskningsregistre. Mange av deltakerne i denne studien var derfor allerede interessert i hjernehelse og utvalget er dermed ikke representativt for befolkningen generelt. 

Referanser

Carver RB, Fredheim NAG, Mowinckel AM, Ebmeier KP et al., incl. Rosness TA, Budin-Ljøsne I. People's interest in brain health testing: Findings from an international, online cross-sectional survey. Front. Public Health 2022 Oct 20. doi: 10.3389/fpubh.2022.998302