Forskningsprosjekt om fruktbarhet mottar prestisjefylt Synergy grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC)
Forskningsprosjekt om fruktbarhet mottar prestisjefylt Synergy grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC)
Forskningsfunn
|Publisert
Hva avgjør om og når vi får barn? Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, skal sammen med to andre europeiske forskningsmiljøer, finne svar på hvordan sosiale, biologiske og psykologiske faktorer påvirker fruktbarhet hos unge voksne.
Hva avgjør om og når vi får barn? Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, skal sammen med to andre europeiske forskningsmiljøer, finne svar på hvordan sosiale, biologiske og psykologiske faktorer påvirker fruktbarhet hos unge voksne.
Det europeiske forskningsrådet (ERC) har bevilget 14 millioner euro til prosjektet BIOSFER som involverer forskere ved Folkehelseinstituttet i Norge, Aarhus Universitet i Danmark og Max Planck-instituttet for demografisk forskning i Tyskland. ERC skal fremme høy kvalitet i forskningen ved å finansiere fremragende forskere med grensesprengende ideer.
Forskerne vil kombinere kunnskap fra mange fagfelt, og se på sammenhenger mellom fosterliv, barndom og fruktbarhet i voksen alder.
Forskere fra ulike felt kommer sammen
ERC Synergy Grants gir forskere med ulik kompetanse mulighet til samarbeide om komplekse og ambisiøse forskningsprosjekter.
–Det er nødvendig å kombinere ekspertise fra flere forskningsfelt slik som genetikk, demografi, psykologi og epidemiologi for å forstå fruktbarhet og hvorfor vi får færre barn, sier Siri E. Håberg, leder ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, og en av de tre forskningslederne av BIOSFER.
Sammenligner data fra fosterlivet med nye undersøkelser
–Vi er så heldige at vi også har data i verdensklasse som ulike fagfolk kan bryne seg på, fortsetter Håberg.
BIOSFER vil bruke data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen i Norge (MoBa) og fra Bedre sundhed i generationer i Danmark (BSIG). Fordelen ved å benytte data fra disse to undersøkelsene er at man kan studere hvordan miljøfaktorer fra fosterlivet og barndom påvirker den biologiske evnen til å få barn.
Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) følger 95 000 mødre, 75 000 fedre og 114 500 barn og ungdommer. Nå er mange av barna som ble rekruttert gjennom mor over 18 år. Fordi både foreldre og barn er med i undersøkelsen, får man mulighet til å inkludere genetikk, samtidig som prosjektet ser på andre miljøfaktorer.
–Vi har data fra MoBa-barna lå i mors mage og det gir oss mulighet til å se hvordan fosterlivet og foreldrenes fruktbarhet henger sammen med de unges egen fruktbarhet nå. Det er helt klart et samspill mellom biologiske og sosiale faktorer i unge voksnes fruktbarhet, sier Håberg. Nå får vi muligheten til å forstå mer.
Prosjektet vil også videreutvikle undersøkelsene gjennom innsamling av nye data av de unge voksne.
Befolkningsbaserte helseundersøkelser er gull verdt
Befolkningsbaserte helseundersøkelser, som gjerne følger et representativt utvalg av befolkning over lang tid gir mulighet for å følge hvordan befolkningens helse utvikles over tid.
–I tillegg til å finne svar på viktige forskningsspørsmål, håper vi at prosjektet kan bidra til å belyse viktigheten av å drive gode befolkningsbaserte helseundersøkelser. Den fantastiske innsatsen fra deltakerne i MoBa og BSIG gjennom mange år er gull verdt for å forstå årsaker til helseutviklingen i befolkningen, avslutter Siri E. Håberg.
Siri Håberg og prosjektet BIOSFER var eneste norske mottaker av ERC Synergy Grant 2022. Prosjektet vil ledes av Siri E. Håberg fra Folkehelseinstituttet, Mikko Myrskylä ved Max Planck og Cecilia Ramlau-Hansen fra Aarhus Universitet.
