Alvorlig sykdom med deltavarianten hos uvaksinerte gravide
Forskningsfunn
|Publisert
Gravide innlagt i intensivavdeling da deltavarianten av koronaviruset dominerte, var i stor grad uvaksinerte. Det viser overvåking fra flere europeiske land. Manglende krav om forskning på bruk til gravide i den tidlige utviklingen av vaksiner og andre legemidler, kan ha bidratt til uklare råd og vaksinenøling blant helsepersonell og gravide, ifølge en Lancet-kommentar fra en forskergruppe.
Les artikkelen:
- Severe COVID-19 in pregnancy is almost exclusively limited to unvaccinated women – time for policies to change (The Lancet Regional Health – Europe, artikkelen legges ut her etter hvert)
Vaksinasjonsstatus har betydning
Artikkelen er skrevet av en internasjonal forskergruppe ledet av professor Marian Knight fra National Perinatal Epidemiology Unit ved Universitetet i Oxford. I denne internasjonale undersøkelsen, der også data fra norske gravide er inkludert, ble det funnet at alvorlig sykdom hos gravide hadde sammenheng med vaksinasjonsstatus mot covid-19.
– Andelen vaksinerte gravide varierte mellom landene, men felles for alle landene var at alvorlig sykdom var knyttet til manglende vaksinasjon, sier overlege Hilde Engjom ved Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet som er førsteforfatter på artikkelen.
Gravide utelukkes fra forskning og rapportering
I artikkelen påpeker forskergruppen at grunnforskning på vaksine- og legemiddelbruk i svangerskapet ikke blir prioritert, og at gravide ble ekskludert fra viktige kliniske studier på covid-vaksiner og andre medikamenter i den tidlige fasen av vaksineutviklingen. Dette har skjedd til tross for svært klare anbefalinger før pandemien om viktigheten av å inkludere gravide i slik forskning.
– Det synes å være liten oppmerksomhet blant regulatoriske myndigheter og farmasøytiske selskaper om å prioritere forskning på bruk til gravide i den tidlige utviklingen av vaksiner og andre legemidler. Det er fortsatt betydelig vaksinasjonsnøling blant gravide i flere land, sier Hilde Engjom.
– En holdningsendring til retningslinjene for farmasøytisk utvikling og kliniske studier kan trolig bidra til raskere forskningsresultater og klarere veiledning – og dermed til høyere vaksinasjonsandel og beskyttelse for gravide kvinner, legger hun til.
Vaksinasjonsdekning hos gravide
I det norske koronavaksinasjonsprogrammet er koronavaksine til gravide anbefalt i andre og tredje trimester, samt i første trimester til gravide med andre risikofaktorer for alvorlig sykdom:
- Hvem kan få koronavaksine? (fhi.no)
Når kvinner blir vaksinert, tillater ikke dagens rapportering til Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) at det blir registrert at hun er gravid. FHI beregner derfor vaksinasjonsdekning basert på flere nasjonale registre for helsetjenester ved svangerskap og fødsler.
Vaksinasjonsdekningen blant gravide i Norge har vært stigende gjennom høsten 2021, og ble i januar 2022 beregnet til cirka 80 prosent. Dekningen er dermed bedre enn i flere av de andre landene i studien, men fortsatt lavere enn andelen kvinner i samme aldersgrupper generelt. Ifølge forskergruppen er det viktig å nå ut med budskapet om at vaksinen beskytter gravide og fostre/nyfødte mot alvorlig sykdom.
Initiativet fra den internasjonale forskergruppen
Hilde Engjom deltar som seniorforsker i det koordinerende teamet for International Obstetric Survey Systems (INOSS) sin overvåking av gravide som legges inn på sykehus med covid-19. Hun har skrevet artikkelen sammen med lederne for de andre nasjonale og regionale overvåkingsprogrammene.
Dette er hovedkonklusjonene i forskergruppens kommentar:
- Land med pågående befolkningsbasert overvåking gjennom samarbeidet International Network of Obstetric Survey Systems (INOSS) rapporterer om høyere antall alvorlige infeksjoner blant gravide og barselkvinner etter at deltavarianten av SARS-CoV-2 ble dominerende. Flertallet av de gravide som ble innlagt for intensivbehandling var uvaksinerte.
- Gravide, barselkvinner og kvinner som planla å bli gravide fikk motstridende råd om vaksinasjon tidlig i koronapandemien, og mange var nølende til å ta vaksiner.
- Både helsepolitiske retningslinjer knyttet til prioritering og gjennomføring av vaksinasjon, og andelen gravide som er blitt vaksinert, viser stor variasjon mellom landene – samtidig som overvåkingen klart viser at vaksinasjon beskytter gravide og barselkvinner mot alvorlig sykdom.
- Helsepersonell bør tilråde vaksinasjon, og forskerne mener helsemyndighetene må prioritere vaksine mot SARS-CoV-2 for gravide og barselkvinner.
Vaksinenøling ikke noe nytt
Vaksinenøling i svangerskapet er ikke et nytt fenomen.
– Gravide er opptatt av å gjøre det beste for seg og barnet i magen, og det er forståelig at det er vanskelig å navigere i all informasjonen som kommer. Motstridende meldinger og villedende informasjon på sosiale medier, hovedsakelig knyttet til sikkerheten ved vaksinene, gjør det vanskelig for gravide å vite hva de bør gjøre. Det fører til at noen av disse kvinnene lar være å vaksinere seg, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl i FHIs avdeling for smittevern og vaksine.
Hun mener det nå er viktig å få frem at alle data FHI har, viser at vaksiner beskytter svært effektivt mot alvorlig covid-19-sykdom blant gravide – og at kunnskap om vaksinesikkerhet, som inkluderer observasjon av mer enn 250.000 kvinner, er svært betryggende.
– Det er også dokumentert at det ved vaksinering av gravide blir overført antistoffer til fosteret gjennom morkaken. Dette gir det nyfødte barnet beskyttelse mot covid-19 de første levemånedene, sier Greve-Isdahl.