ADHD gir større utslag på karakterene til jenter enn gutter
Forskningsfunn
|Publisert
ADHD gir størst utslag i karaktersnittet for jenter og barn av høyt utdannede foreldre, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom ADHD og karakterer i skolen på tvers av kjønn, foreldrenes utdanning og skolefag.
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn med ADHD gjør det betydelig dårligere på skolen enn sine klassekamerater. Barn med ADHD hadde karakterer som var mye lavere i alle ungdomsskolefag enn snittet for de andre barna, inkludert de praktiske fagene som kroppsøving og kunst og håndverk.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry: Advances, som har som mål å øke forståelsen og håndteringen av psykiske helseproblemer hos barn og unge.
Les artikkelen i sin helhet her:
Nesten en hel karakter lavere
Etter ungdomsskolen har barn med ADHD et karaktersnitt på 3,24, nesten en hel karakter lavere enn snittet for barn uten ADHD (4,16).
– Dette skyldes delvis at ADHD er vanligere i grupper som generelt gjør det dårligere i skolen, slik som gutter, barn født sent på året og barn av lavt utdannede foreldre, sier Hans Fredrik Sunde, doktorgradsstipendiat ved FHIs Senter for fruktbarhet og helse.
Størst utslag for jenter
Studien viser også at ADHD gir størst utslag i karaktersnittet for jenter og barn av høyt utdannede foreldre.
– Jenter med ADHD ligger lenger etter andre jenter rent karaktermessig enn gutter med ADHD som sammenlignes med andre gutter, sier Hans Fredrik Sunde.
Studien tyder på at ADHD påvirker jenters karakterer mest, men dette er ikke nok til å utjevne kjønnsforskjellene i karakterer. Jenter har generelt bedre karakterer enn gutter, og det samme gjelder barn med ADHD: Jenter med ADHD har stort sett bedre karakterer enn gutter med ADHD.
– Disse karakterforskjellene blir veldig tydelige i fag hvor kjønnsforskjellene allerede er ganske store. For eksempel ser vi i norsk hovedmål at snittkarakteren for jenter med ADHD er nesten like høy som for gutter uten ADHD, sier Sunde.
I denne studien var ADHD dobbelt så vanlig blant gutter enn blant jenter, og tre ganger vanligere blant barn av lavt utdannede foreldre enn blant barn av høyt utdannede foreldre.
– At det er en større karakterforskjell jenter imellom og for barn av høyt utdannede foreldre, kan bety at terskelen for å få stilt en ADHD-diagnose blant disse gruppene kan være høyere enn blant andre barn. Men vi fant også at jenter med ADHD har bedre karakterer enn gutter med ADHD, som ikke stemmer overens med den hypotesen, presiserer Sunde.
Forskjellene blir enda tydeligere når man ser på foreldrenes utdanning. Barn med ADHD som har høyt utdannede foreldre – altså minst en forelder med en mastergrad – har i snitt høyere karakterer enn barn uten ADHD, hvor begge foreldrene ikke har fullført videregående.
Hvilke skolefag er sterkest påvirket av ADHD?
Man kan grovt kategorisere skolefag i tre grupper:
- språkfag (norsk og engelsk)
- teoretiske fag (matematikk og samfunnsfag)
- praktiske fag (kroppsøving og kunst/håndverk)
Barn med ADHD hadde en karakter som lå omtrent 0,85 under snittet i de teoretiske fagene, omtrent 0,70 under i språkfagene og rundt 0,60 under i de praktiske fagene.
Her bør tiltakene settes inn
Studien fra FHI er den første av slitt slag, ingen tidligere studier har undersøkt hvordan virkningen av ADHD varierer etter sosial bakgrunn. De studiene som forskerne fant fram til som omhandler kjønnsforskjeller, har vært små og ikke gitt sikre resultater.
– Vi vet at ADHD har vært knyttet til både lesevansker og regnevansker, men det er usikkert i hvilken grad ADHD fører til generelt dårlige skoleprestasjoner enn dårligere prestasjoner i enkelte fag, forteller Sunde.
Studien er viktig fordi den sier noe om hvordan man skal angripe problemet.
– Barn med ADHD presterer dårligere i alle fag. Det tyder på at brede tiltak vil være nyttig. Ettersom det er begrensede ressurser i skolene, kan det være mest effektivt å sette inn tiltak på de mest teoretiske fagene ifølge vår undersøkelse, sier Sunde.
Om studien
FHI undersøkte karakterer og grunnskolepoeng blant 344 152 norske barn som var født mellom 1997 og 2002.
Av de 344 152 inkluderte barna (51 prosent gutter), var 13 800 (4,01 prosent) diagnostisert med ADHD.
For å ta høyde for at ADHD er vanligere i grupper som generelt gjør det dårligere i skolen, slik som gutter, barn født sent på året og barn av lavt utdannede foreldre har forskerne sammenlignet søsken med lignende karakteristikker, slik som samme kjønn, samme fødselsmåned og samme foreldre. Da blir forskjellen omtrent en halv karakter.
Dette er blant de øvrige resultatene:
- Forekomsten av ADHD var mer enn dobbelt så høy blant gutter (5,54 prosent) enn blant jenter (2,42 prosent).
- Forekomsten av ADHD var mer enn tre ganger høyere blant barn av foreldre der ingen av dem hadde fullført videregående skole (6,87 prosent) sammenlignet med barn der minst én av foreldrene hadde mastergrad eller tilsvarende (1,91 prosent).