6 av 10 fortsatt friske tre år etter Rask psykisk helsehjelp
Forskningsfunn
|Oppdatert
66 prosent av klientene i Rask psykisk helsehjelp var fortsatt friske tre år etter behandling. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.
– Funnene støtter den langsiktige effektiviteten av behandlingen ved Rask psykisk helsehjelp. Samtidig bør resultatene tolkes med forsiktighet, sier Robert Smith, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Forskere ved FHI har undersøkt hvordan det gikk med 459 personer som fikk hjelp ved Rask psykisk helsehjelp hele tre år etter behandlingsstart. 63 prosent av klientene ble fortsatt regnet som friske to år etter behandling, og 66 prosent etter tre år. Til sammenligning var denne andelen 62 prosent etter avsluttet behandling ved seks måneders oppfølging. Forskerne fant vedvarende bedring i livskvalitet, daglig fungering og arbeidsdeltakelse.
Smith understreker at funnene bør tolkes med forsiktighet fordi studien mangler sammenligningstall fra kontrollgruppen ved andre og tredje år. Mange av de som ble inviterte til oppfølgingsstudien ved andre og tredje år svarte heller ikke på undersøkelsen.
Fungerer omtrent like bra i alle samfunnslag
I en annen studie basert på samme datamateriale har forskerne undersøkt om behandlingen i Rask psykisk helsehjelp var like effektiv i ulike undergrupper av brukere. For eksempel sammenlignet de om menn hadde like stor behandlingseffekt som kvinner, om det var forskjeller mellom lavt og høyt utdannede, eller om det var forskjeller mellom de med høyt og de med lavt symptomtrykk ved starten av behandlingen.
Funnene viste at effekten av Rask psykisk helsehjelp, sammenlignet med oppfølging som vanlig, var omtrent like stor på tvers av de inkluderte undergruppene. Som en behandling for depresjon og/eller angst ser det med andre ord ut som Rask psykisk helsehjelp fungerer omtrent like bra på tvers av undergrupper som kjønn, utdanning og grad av symptomtrykk.
Også funnene i denne studien bør tolkes med forsiktighet på grunn av lav deltakerrate ved oppfølging og begrenset utvalgsstørrelse. Forskerne kan derfor ikke utelukke skjevhet i estimatene og mindre forskjeller i behandlingseffektivitet.
Tidligere studie fant lignende effekt ett år etter behandlingsstart
I en tidligere studie ledet av FHI, fant forskerne at behandlingen ved Rask psykisk helsehjelp var effektiv mot angst og mild til moderat depresjon opp til 12 måneder etter behandlingsstart. Behandlingen ved Rask psykisk helsehjelp ble sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk oppfølging som vanlig i kommunen, for eksempel fastlege, psykolog, andre tilbud i kommunen eller ingen behandling.
