I hvilken grad har barn og unges psykiske og fysiske helse blitt påvirket av koronapandemien? Det har forskere ved Folkehelseinstituttet prøvd å belyse gjennom å analysere tall fra en langtidsstudie av norske ungdommer.

Forskerne har undersøkte fire forhold som kan si noe om ungdommenes fysiske og psykiske helse;

• Deltagelse i organisert idrett
• Hvor mange venner man har
• Om man synes man har dårlig fysisk helse
• Om man har symptomer på depresjon

– Før koronapandemien oppga rundt 80 prosent av 16-åringene at de deltok i organisert idrett minst en gang i måneden. Høsten 2020 var andelen falt til 75 prosent, sier Jasmina Burdzovic Andreas, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Burdzovic Andreas tror nedgangen skyldes begrensningene som ble innført i idretten på grunn av koronapandemien.

– Vi fant ingen endringer i de andre forholdene vi undersøkte. 2020-ungdommene oppga å ha samme antall venner, samme fysiske helse, og samme mengde depresjonssymptomer som ungdom i 2018 og 2019, forteller Burdzovic Andreas.

Dårligere helse blant ungdom som var redd for pandemien

17 prosent av ungdommene rapporterte at de opplevde mye angst knyttet til pandemien. I denne gruppen var det flere personer med dårligere fysisk helse og med symptomer på depresjon enn blant ungdommene generelt.

– Denne undergruppen er preget av høyere pandemirelatert angst. De kan ha båret en større byrde enn ungdom generelt under koronapandemien, sier Burdzovic Andreas.

Hun mener det kan være fornuftig å følge mer med på ungdom som opplever uforholdsmessig stor pandemirelatert angst.

– I slike risikogrupper kan ungdom bli uforholdsmessig mye påvirket av pandemien. De kan trenge spesielle tiltak for å få dekket helsebehovene sine, sier forskeren.