Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Små endringer i ungdoms helse og fritid til tross for pandemi»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Små endringer i ungdoms helse og fritid til tross for pandemi

Forskningsfunn

Små endringer i ungdoms helse og fritid til tross for pandemi

Litt færre 16-åringer deltok i organisert idrett høsten 2020 sammenlignet med 16-åringene i 2018 og 2019. Men ellers oppga 2020-kullet å ha samme antall venner, og samme fysiske og psykiske helse som 2018-kullet og 2019-kullet. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

Ungdom spiller bordtennis
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Litt færre 16-åringer deltok i organisert idrett høsten 2020 sammenlignet med 16-åringene i 2018 og 2019. Men ellers oppga 2020-kullet å ha samme antall venner, og samme fysiske og psykiske helse som 2018-kullet og 2019-kullet. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.


I hvilken grad har barn og unges psykiske og fysiske helse blitt påvirket av koronapandemien? Det har forskere ved Folkehelseinstituttet prøvd å belyse gjennom å analysere tall fra en langtidsstudie av norske ungdommer.

Forskerne har undersøkte fire forhold som kan si noe om ungdommenes fysiske og psykiske helse;

  • Deltagelse i organisert idrett
  • Hvor mange venner man har
  • Om man synes man har dårlig fysisk helse
  • Om man har symptomer på depresjon

– Før koronapandemien oppga rundt 80 prosent av 16-åringene at de deltok i organisert idrett minst en gang i måneden. Høsten 2020 var andelen falt til 75 prosent, sier Jasmina Burdzovic Andreas, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Burdzovic Andreas tror nedgangen skyldes begrensningene som ble innført i idretten på grunn av koronapandemien.

– Vi fant ingen endringer i de andre forholdene vi undersøkte. 2020-ungdommene oppga å ha samme antall venner, samme fysiske helse, og samme mengde depresjonssymptomer som ungdom i 2018 og 2019, forteller Burdzovic Andreas.

Dårligere helse blant ungdom som var redd for pandemien

17 prosent av ungdommene rapporterte at de opplevde mye angst knyttet til pandemien. I denne gruppen var det flere personer med dårligere fysisk helse og med symptomer på depresjon enn blant ungdommene generelt.

– Denne undergruppen er preget av høyere pandemirelatert angst. De kan ha båret en større byrde enn ungdom generelt under koronapandemien, sier Burdzovic Andreas.

Hun mener det kan være fornuftig å følge mer med på ungdom som opplever uforholdsmessig stor pandemirelatert angst.

– I slike risikogrupper kan ungdom bli uforholdsmessig mye påvirket av pandemien. De kan trenge spesielle tiltak for å få dekket helsebehovene sine, sier forskeren.

Referanser

Burdzovic Andreas J, Brunborg GS. Self-reported Mental and Physical Health Among Norwegian Adolescents Before and During the COVID-19 Pandemic. JAMA Netw Open. 2021;4(8):e2121934. doi:10.1001/jamanetworkopen.2021.21934