Rusmisbrukere foretrekker sprøyter, tross større risiko
Rusmisbrukere foretrekker sprøyter, tross større risiko
Forskningsfunn
|Publisert
Sprøytebruk gir høyrere risiko for helseskade, smittsomme sykdommer og overdoser enn svelging eller røyking av rusmiddelet. Likevel er sprøyter utbredt i rusmiljøet i Norge.
På tross av kampanjer fra helsemyndighetene er bruk av sprøyter utbredt i det norske rusmiljøet, ifølge artikkelen “Hooked on the needle”: Exploring the paradoxical attractions towards injecting drug use”, som nylig ble publisert i tidsskriftet Drugs, Education, Prevention and Policy. Forskere ved Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Brukerrommet Velferdsetaten, har undersøkt hvorfor rusmiljøet i Norge fortsetter å bruke sprøyter i så stor grad.
Økt risiko for overdose og smittsomme sykdommer
– Sprøytebruk utgjør den største risikoen for overdoser og helseskader, likevel ser vi at sprøyter har en paradoksal tiltrekningskraft, konstaterer Kristin Hanoa, stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge og Folkehelseinstituttet.
Norge har hatt et relativt stabilt og høyt antall narkotikautløste dødsfall siden 2003, med et gjennomsnitt på 267 dødsfall årlig. En av de største risikofaktorene er knyttet til hvordan rusmiddelet inntas.
Fra myndighetenes side er det satt i gang flere tiltak og kampanjer for forebygging av overdoser, blant annet arbeidet med å få de som injiserer over til mer skånsomme bruksmåter, deriblant røyking av heroin.
Røykefolie deles ut gratis på de fleste lavterskeltiltak i kommuner i Norge. Flere henter disse pakkene, men i det norske rusmiljøet er imidlertid bruk av sprøyter utbredt og antall overdoser er stabilt, til tross for helsemyndighetens kampanjer om å skifte til mer skånsomme inntaksmetoder.
For å undersøke dette fenomenet nærmere, intervjuet forskere ved FHI 80 personer som bruker rusmidler med sprøyte, rekruttert via lavterskeltiltak i Norges fem største byer.
– Vi ønsket å utforske de paradoksale attraktive sidene ved å bruke rusmidler i sprøyte, oppstart med sprøytebruk, og hva som gjør at de fortsetter å bruke sprøyter, tross økt risiko for helseskader og overdoser, sier Hanoa.
Sosialiseres inn i sprøytebruk
Intervju med de som selv bruker sprøyter viste at de fleste, før de begynte med sprøyter, hadde negative oppfatninger om å bruke rusmidler i sprøyte. De assosierte det med sykdom, urenslighet og overdoser, og flere fortalte historier om sprøyteskrekk.
Imidlertid endret denne oppfatningen seg ganske raskt, og sprøytebruken ble etter hvert ansett som meningsfull og rasjonell. Forskerne avdekket flere forhold som påvirket dette.
– For det første fortalte de om sosialisering inn i et rusmiljø der bruk av sprøyter var utbredt og normalisert. I miljøet lærte de praktisk kunnskap og ble fortalt historier om de positive sidene ved å bruke sprøyter, bekrefter Hanoa.
Sprøytebruken utviklet seg etter hvert også til en rituell handling, der selve injeksjonspraksisen var verdsatt. Det var flere som fortalte om et sug etter nåla, ‘blodsvar’ og det praktiske ritualet som gikk forut for selve rusmiddeleffekten.
– Deltakerne fortalte også om negative erfaringer eller om informasjon fra andre, om ubehag eller helseskader ved andre inntaksmetoder, som neseskader ved hyppig sniffing eller at de ikke liker lukten av heroin ved røyking. De fortalte også om opplevelsen av mindre mestring av mer skånsomme bruksmåter, som røyking av heroin, fortsetter Hanoa.
Sprøytene gir rask effekt
For det andre var sprøytene en effektiv metode for raskt å oppnå ønsket rusmiddeleffekt.
– Det er vondt å ha abstinenser etter rus, og veien til ‘friskmelding’ opplevdes som kortere når de brukte sprøyte. Den umiddelbare og sterke sensasjonen som fulgte en injeksjon med sprøyte ble beskrevet som spesielt behagelig – særlig i lys av deres utsatte livssituasjon, med til dels store psykiske og somatiske helseutfordringer, uttaler Hanoa.
Brukerne fortalte at de opplevde å få mer igjen av rusen ved sprøytebruk.
– De hadde i tillegg lite penger, og injeksjoner ble ansett som den mest effektive metoden for å maksimere effekten av rusmidlene, til tross for at det også for noen kunne medføre hyppigere bruk.
Kan bidra i forebyggingsarbeidet
Studien er den største i sitt slag i Norge og bidrar med kunnskap om hvorfor sprøytebruken opprettholdes. Studien viser hvordan den sosiale konteksten der rusmiddelbruket foregår, bidrar til å forme praksiser som for andre kan virke både irrasjonelt og uforståelig.
– Denne innsikten er nødvendig for å kunne tilby helserettede tiltak for målgruppen, og for å kunne arbeide målrettet med å forebygge økning i norske overdosedødsfall, avslutter Hanoa.
Om studien:
Forfatterne bak studien er Kristin Hanoa (VEL/FHI), Ola Røed Bilgrei (FHI), Kristin Buvik (FHI) og Linn Gjersing (FHI).
Studien bygger på kvalitative intervjuer med 80 personer som bruker rusmidler med sprøyte, rekruttert fra lavterskeltjenester i fem norske byer. Frivillige intervjuer ble gjennomført i løpet av oktober 2019. Intervjuobjektene var i gjennomsnitt 45 år og 77 prosent var menn. Utvalget gjenspeiler den totale andelen som injiserer rusmidler i Norge.
Totalt 71 prosent av de intervjuede brukte flere stoffer (hovedsakelig kombinasjoner av heroin, amfetamin og benzodiazepiner), 19 prosent brukte hovedsakelig amfetamin, og heroin var det viktigste stoffet for ti prosent.
