Noen foreldre undervurderer barns reaksjoner på konflikter
Forskningsfunn
|Publisert
Foreldre bør være oppmerksomme på barns reaksjoner når foreldrene har konflikter. Særlig fordi foreldrene kan undervurdere barnas reaksjoner. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.
– Resultatene fra studien viser at mødre og fedre opplever at barna har mindre reaksjoner sammenlignet med barna selv. Det kan bety at de undervurderer barnas reaksjoner på foreldrekonflikter, sier Tonje Holt, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Det kan være flere årsaker til at foreldre underrapporterer om barnas reaksjoner. Foreldre kan undervurdere i hvor stor grad foreldrekonfliktene faktisk fanges opp av barna, eller hvordan de påvirker barna. Foreldre kan ha egne reaksjoner som kan hindre at de ser barnas reaksjoner, eller barna kan faktisk klare å skjule reaksjonene sine for foreldrene sine.
Opplevde alvorlige foreldrekonflikter likere
Forskerne i studien antok at foreldrene villa ha større vanskeligheter med å se barnas reaksjoner i de tilfellene hvor de hadde mye foreldrekonflikter. Litt overraskende var det derfor at i de tilfellene der foreldrene hadde høyere nivåer av foreldrekonflikter seg imellom, så var forskjellen mellom foreldre og barns rapportering mindre.
– Det kan være at mer alvorlige foreldrekonflikter gjør at foreldrene faktisk blir mer bekymret for barna sine. Det kan igjen gjøre at de er mer oppmerksomme på barnas reaksjoner, og kanskje også oftere spør barna om hvordan de reagerer på konfliktene, sier Holt.
Viktig å fortelle at det ikke er barnets skyld
Nesten alle foreldre krangler av og til. Det er ikke om foreldre har konflikter som er avgjørende for om barn påvirkes, men hvordan foreldre håndterer og løser konflikten.
– Når foreldrene har krangler er det viktig å anerkjenne at barnet synes det er vanskelig, og snakke med barnet om at det ikke er deres skyld at foreldrene krangler, sier Holt.
Ifølge forskeren tåler barn at foreldrene er uenige. De har også godt av å observere at foreldre konstruktivt forsøker å løse konfliktene seg imellom, men konflikter kan være skadelig for barn dersom de er langvarige, intense, fiendtlige og ikke lar seg løse.
Det er også vist at barn ofte får med seg mer av konfliktene enn foreldrene tror, og at de særlig reagerer negativt når konfliktene handler om dem.
– Funnene fra studien gir viktig informasjon til foreldre, og til alle som arbeider med barn og familier: foreldre bør være oppmerksomme på barns reaksjoner når foreldrene har konflikter. Særlig fordi foreldre kan ha en tendens til å undervurdere disse, sier Holt.
Om studien
Det trengs fremdeles mer kunnskap om hvordan barn reagerer når foreldre krangler og har konflikter, og om hvor mye foreldrene fanger opp av barnas reaksjoner. I denne studien har forskerne derfor undersøkt tre ulike reaksjonstyper barn kan ha når foreldrene krangler; emosjonelle reaksjoner, involveringsreaksjoner og unngåelsesreaksjoner.
Eksempler på emosjonelle reaksjoner er at barnet føler seg trist, sint eller redd. Eksempler på involveringsreaksjoner er at barnet forsøker å trøste eller løse problemene for foreldrene sine, og eksempler på unngåelsesreaksjoner er at barnet prøver å være veldig stille eller prøver å komme seg vekk fra foreldrene sine.
For eksempel ble barna i studien spurt om de følte seg triste når foreldrene kranglet. Foreldrene fikk tilsvarende spørsmål: "Når vi krangler, virker barnet trist". Forskerne sammenlignet foreldre og barns svar, og undersøkte om nivået av foreldrekonflikter påvirker hvor enige eller uenige barn og foreldre er om barnas reaksjoner.
Både foreldrene og barn (alle 11 år) fra 377 familier som deltok i Den norske Mor- Far- og Barn-studien (forprosjektet til FamilieForSK-studien) ble spurt om disse reaksjonstypene.
