Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Forskere beregnet framtidige luftveisinfeksjoner blant små barn»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Forskere beregnet framtidige luftveisinfeksjoner blant små barn

Forskningsfunn

Forskere beregnet framtidige luftveisinfeksjoner blant små barn

Framskrev historiske tall: Det neste halvåret kan allmennlegetjenesten og sykehusene få større pågang av små barn som blir syke samtidig av luftveisinfeksjoner, viser nye studier fra FHI.

Influensa.jpg

Framskrev historiske tall: Det neste halvåret kan allmennlegetjenesten og sykehusene få større pågang av små barn som blir syke samtidig av luftveisinfeksjoner, viser nye studier fra FHI.


Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har undersøkt antallet innleggelser (all kontakt med sykehus) blant barn i 0–5-årsalderen fra 2017 til oktober 2021, og i hvilken grad de bruker helsetjenester etter innleggelsen. Formålet er å si noe om hva barneavdelingene ved sykehusene kan forvente seg fremover, og å si noe om langtidsvirkninger av mer alvorlig sykdomsforløp som krever sykehusbehandling.

Studiene omfatter opptil 650.000 barn og tok for seg de som ble innlagt for covid-19, RS-virusinfeksjon og/eller influensa eller øvre- og nedre luftveisinfeksjoner. Studiene er såkalte preprint-artikler, og er altså ennå ikke ferdig fagfellevurdert, se lenker til artiklene nederst på siden.

 – Resultatene indikerer at allmennlegetjenesten, altså fastlege og legevakt, vil kunne få stor og langvarig pågang når mange små barn blir syke samtidig av luftveisinfeksjoner. Vi kan også forvente større pågang på spesialisthelsetjenester. Dette vil særlig gjelde for RS-virusinfeksjon og andre luftveisinfeksjoner mer enn for covid-19, sier barnelege Ketil Størdal.

Sammen med forskere ved Folkehelseinstituttet har han som medforfatter av vitenskapelige studier undersøkt hvilken betydning RS-virus, covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner blant barn fra null til fem år vil kunne få for helsetjenesten i løpet av vinterhalvåret 2021/2022.

Primærhelsetjenesten kan få stor pågang

Han sier at mange er bekymret for overbelastning i spesialisthelsetjenesten, men også allmennlegetjenesten vil merke immunitetsgjelden godt når det gjelder de aller minste. Immunitetsgjeld betyr at immunforsvaret vårt ikke har blitt utsatt for forskjellige typer virus, og ikke har bygget seg opp like godt for å håndtere mange nye eller ulike virus eller bakterier.

– Det er legevaktene som først vil merke den økte belastningen, mens fastlegen i størst grad vil møte eventuelle langvarige plager knyttet til luftveisinfeksjoner. Et like relevant spørsmål som overbelastning av spesialisthelsetjenesten for barn opp til fem år, er derfor overbelastning av primærhelsetjenesten, sier Størdal.

Studiene er basert på ferske data fra Beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19). Forskerne har studert innleggelser for vanlige luftveisinfeksjoner blant barn mellom null og fem år, både forekomsten over flere år, og konsekvenser av innleggelsen over tid.

Kortvarig økning for sykehusene

Karin Magnusson er forsker ved FHI og har ledet studiene av barns helsetjenestebruk for luftveisinfeksjoner. Hun sier at vi nok kan forvente at flere barn blir innlagt med RS-virusinfeksjon og influensa i tida fremover enn vanlig. FHIs fremskrevne scenarioer for vinterhalvåret i 2022 tilsier opp til to–tre ganger flere slike innleggelser, både med og uten pustestøtte.

– Vi har allerede i oktober 2021 gått forbi toppen som normalt er observert i januar i årene 2017–2019. Selv om det kan snu brått, bør sykehusene og barneavdelingene forberede seg på mange innlagte barn, men økningen er antatt å være kortvarig. Heldigvis er antallet barn som legges inn for covid-19 svært lavt, og langt lavere enn antallet som legges inn for andre luftveisinfeksjoner. Dette vises også i de to figurene nedenfor, hvor det fargede området for covid-19 knapt er synlig, sier Magnusson.

Artikkelen fortsetter nedenfor figurene.

Figur 1: Antall barn (0-5 år) innlagt per måned fordelt på fem ulike typer luftveisinfeksjoner: COVID-19, influensa, respiratory syncytial virus (RS-virus), uspesifiserte øvre og nedre luftveisinfeksjoner, mellom 1. januar og 31. oktober 2021. Antall innlagt med COVID-19 er knapt synlig grunnet svært lave tall.
Figur 1: Antall barn (0-5 år) innlagt per måned fordelt på fem ulike typer luftveisinfeksjoner: COVID-19, influensa, respiratory syncytial virus (RS-virus), uspesifiserte øvre og nedre luftveisinfeksjoner, mellom 1. januar og 31. oktober 2021. Antall innlagt med COVID-19 er knapt synlig grunnet svært lave tall.

 

Figur 2: Antall barn (0-5 år) innlagt med respiratorbehov per måned fordelt på fem ulike typer luftveisinfeksjoner: COVID-19, influensa, respiratory syncytial virus (RS-virus), uspesifiserte øvre og nedre luftveisinfeksjoner, mellom 1. januar og 31. oktober 2021. Antall innlagt med respiratorbehov for COVID-19 er knapt synlig grunnet svært lave tall.
Figur 2: Antall barn (0-5 år) innlagt med respiratorbehov per måned fordelt på fem ulike typer luftveisinfeksjoner: COVID-19, influensa, respiratory syncytial virus (RS-virus), uspesifiserte øvre og nedre luftveisinfeksjoner, mellom 1. januar og 31. oktober 2021. Antall innlagt med respiratorbehov for COVID-19 er knapt synlig grunnet svært lave tall.

 

Barn med RS-virusinfeksjon har ifølge studiene ikke behov for langvarig tilsyn i helsetjenesten. Derimot har de få barna med covid-19 behov for noe mer legetilsyn enn barna med RS-virusinfeksjon etter innleggelsen. For eksempel finner forskerne at barn som legges inn for covid-19 noe oftere har kontakt med allmennlege i én til fire uker etter sykehusoppholdet, sammenlignet med barn som legges inn for RS-virusinfeksjon eller andre luftveisinfeksjoner.

– Økningen er veldig liten og knapt merkbar. Vi observerte totalt 120 barn innlagt med covid-19 i perioden, i motsetning til 3873 innlagt med RS og 34.457 innlagt med andre luftveisinfeksjoner. Den lille økningen for de som var innlagt med covid-19 vil si at hvis det hadde vært hele 10.000 innlagte barn med covid-19, ville de i snitt hatt kun fem til sju allmennlegekonsultasjoner ekstra per uke, sammenlignet med 10.000 barn innlagt med RS eller andre luftveisinfeksjoner, sier Magnusson.

Yngre barn mellom én og tolv måneder som legges inn for covid-19, legges også noe oftere inn igjen de først tolv ukene etter sykehusoppholdet, sammenlignet med barn i samme aldersgruppe som legges inn for RS-virus. Men denne økningen er også knapt merkbar, med kun fire innleggelser ekstra per 10.000 innlagte barn.

Magnusson understreker at den lille økningen i helsetjenestebruk for barna innlagt for covid-19 kan skyldes at SARS-CoV-2-viruset er nytt og at både foreldre og leger er mer bekymret, med en lavere terskel for bruk av både primær- og spesialisthelsetjenester.

Forskeren og teamet hennes har tidligere vist at de yngste barna som ikke har vært innlagt, men smittet med SARS-CoV-2-viruset, går mer til allmennlegen og kan ha plager fra luftveiene i tre til seks måneder etter at de testet positivt, sammenlignet med barn som testet negativt. Forskerne vil følge med på eventuelle langtidskonsekvenser av både mild og alvorlig covid-19 i videre forskning.

Mulige begrensninger i studiene

Studiene har mange styrker, som for eksempel at de inkluderer alle barn i Norge og hele spesialist- og primærhelsetjenesten. Men som alle studier har de også en rekke svakheter.

– Studiene skisserer kun et mulighetsrom for hva som vil skje i vinter. Selv om vi allerede i oktober nådde 1200 innleggelser for luftveisinfeksjoner for aldersgruppen 0–5 år betyr det ikke at det vil fortsette i samme tempo oppover, slik studien skisserer. Kanskje vi får to topper denne sesongen, eller én topp og deretter en lengre sesong enn normalt, sier Margrethe Greve-Isdahl som er overlege ved FHI, spesialist i barnesykdommer og ansvarlig for barnevaksinasjonsprogrammet.

– Selv om de to nye studiene viser at barn som har vært innlagt for covid-19 har et noe større behov for oppfølging av lege i 4–12 uker etterpå, tror vi at både RS-virusinfeksjon og influensa egentlig er mer alvorlige sykdommer for de yngste barna. Det er grunn til å tro at foreldre og leger er ekstra påpasselige med covid-19 fordi det er såpass nytt.

Hun sier at disse studiene kun er et par av mange studier som de lener seg på når de vurderer vaksiner for barn.

– Det høye antallet innlagte barn med RS-virusinfeksjon viser for eksempel at vi veldig gjerne skulle ha hatt en RS-vaksine for de yngste barna. Vi vet at innleggelse med RS-virusinfeksjon kan være en risikofaktor for å utvikle astma i barneårene. For influensa har vi vaksine, og den anbefales til barn med grunnsykdom som øker risiko for sykehusinnleggelse for influensa, blant annet barn som var født svært prematurt, altså altfor tidlig. Vurderingene om koronavaksine til små barn, er vanskelige og ligger et stykke frem i tid, avslutter Greve-Isdahl.

FHIs overvåking av influensasesongen viser at influensa fortsatt ikke er i spredning i Norge og det påvises kun sporadiske tilfeller. Overvåkingen viser også at utbruddet av RS-virus i Norge ser ut til å ha nådd toppen, men er fremdeles på et høyt nivå og har regionale forskjeller.

Fakta om studiene

  • Studiene omfatter opp til 650.000 barn i alderen null til fem år, som har vært innlagt eller kunne ha vært innlagt for covid-19, RS-virus, influensa eller uspesifisert øvre- eller nedre luftveisinfeksjon mellom januar 2017 og oktober 2021.
  • Data ble hentet fra Beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19) ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner), Norsk pasientregister og Folkeregisteret.
  • Med «innleggelse» menes all kontakt med sykehuset, både sykehusopphold og poliklinikk.
  • Forskerne studerte både antallet innleggelser med og uten pustestøtte måned for måned, og andelen som konsulterte allmennlegen eller ble lagt inn igjen etter sykehusoppholdet.
  • Studiene er i hovedsak utført av analytikerne Fredrik Methi og Vilde Bergstad Larsen under ledelse av forsker Karin Magnusson ved Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet.
  • For nærmere beskrivelse av data og metode, se artiklene nedenfor. Studiene er såkalte preprint-artikler, og er altså ennå ikke ferdig fagfellevurdert.

Referanser:

Methi F, Størdal K, Telle KE, Larsen VB, Magnusson K. Hospital admissions for respiratory tract infections in children aged 0-5 years for 2017/2023. medRxiv 2021.11.22.21266564; doi: https://doi.org/10.1101/2021.11.22.21266564 (preprintartikkel, fortsatt under fagfellevurdering I tidsskrift)

Larsen VB, Størdal K, Telle KE, Methi F, Magnusson K. A comparison of health care use after severe COVID-19, respiratory syncytial virus, and influenza in children. medRxiv 2021.11.22.21266522; doi: https://doi.org/10.1101/2021.11.22.21266522 (preprintartikkel, fortsatt under fagfellevurdering i tidsskrift)