Bruk av psykiske helsetjenester endret seg blant barn og unge under pandemien
Forskningsfunn
|Publisert
Under nedstengingen av samfunnet våren 2020 var det adskillig færre konsultasjoner enn normalt for barn og unge i primær- og spesialisthelsetjenesten. Fra høsten 2020 endret dette seg i primærhelsetjenesten, men ikke i spesialisthelsetjenesten. Dette er blant resultatene av en studie i regi av Folkehelseinstituttet og Institutt for samfunnsforskning.
Det har vært mye oppmerksomhet om pandemi-tiltakenes mulige konsekvenser for barn og unges psykiske helse, både i Norge og internasjonalt. En studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning har undersøkt hvordan barn og unges helsetjenestebruk for psykiske helseplager har endret seg under pandemien.
Data fra Beredskapsregisteret for covid-19
Dataene er hentet fra Beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19). Resultatene er forhåndspublisert på nett (preprint) i MedArXiv –The preprint server for health sciences. Resultatene er derfor foreløpige og kan endre seg under fagfellevurdering.
Forskerne undersøkte hvorvidt andelen barn og unge i alderen 6–18 år som hadde en konsultasjon med symptomer på psykisk lidelse – eller en slik diagnose – har endret seg i løpet av pandemien sammenliknet med tidligere år.
De analyserte hvor stor denne andelen var per måned, fra januar 2020 til mai 2021. Nivået ble sammenliknet med en tidligere periode (2017–2019) ved bruk av en såkalt forskjell-i-forskjell-modell.
Økning i konsultasjoner i primærhelsetjenesten
Under nedstengingen våren 2020 var det en markert nedgang i konsultasjoner i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
– Fra høsten 2020 og utover vinteren 2021 så vi en økning i konsultasjoner i primærhelsetjenesten, og disse stabiliserte seg på et høyere nivå sammenliknet med tidligere år. Økningen i konsultasjoner i primærhelsetjenester finner vi både for angst/depresjon, ADHD og søvnforstyrrelser, og den er større for jenter enn for gutter, sier forsker Rannveig Kaldager Hart i Folkehelseinstituttet.
…men ikke i spesialisthelsetjenesten
Forskerne fant ikke en tilsvarende økning i konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, men der var det en høyere andel innleggelser for psykiske lidelser. Forskjellen kan skyldes at konsultasjonene i primærhelsetjenesten er knyttet til mindre alvorlige tilfeller eller at det er begrenset kapasitet og lengre ventetid i spesialisthelsetjenesten.
– Økningen i helsetjenestebruk kan skyldes at det gradvis har blitt lavere terskel for å oppsøke helsehjelp gjennom pandemien. Det kan også ha vært en forverring av mental helse blant barn og unge gjennom pandemien, sier Hart.
Referanse:
Miriam Evensen, Rannveig Hart, Anna Aasen Godøy, Lars Johan Hauge, Ingunn Olea Lund, Ann Kristin Skrindo Knudsen, Maja Weemes Grøtting, Pål Surén, Anne Reneflot: Impact of the COVID-19 pandemic on mental healthcare consultations among children and adolescents in Norway: a nationwide registry study. Preprint on MedArXiv. doi: https://doi.org/10.1101/2021.10.07.21264549