Uenige om 13-årsgrensen på godterireklame
Forskningsfunn
|Publisert
Bør aldersgrensen på 13 år økes for markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn? Matbransjen, frivillige organisasjoner og myndigheter er uenige. Det viser en evaluering Folkehelseinstituttet har gjort av Matbransjens faglige utvalg.
Regulering av markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge er anerkjent som ett av mange tiltak som kan bidra til et bedre kosthold. Matbransjens faglige utvalg (MFU) ble etablert i 2013 som en bransjestyrt selvreguleringsordning.
MFU-ordningen har egne retningslinjer som bransjeaktører skal forholde seg til når de markedsfører usunn mat og drikke. I løpet av perioden 2014–2019 har MFU-utvalget behandlet 77 markedsføringsklager og gjort 126 forhåndsavklaringer av planlagte kampanjer.
Folkehelseinstituttet har evaluert MFU-ordningen gjennom intervjuer med aktører fra bransjen, frivillig sektor og helsemyndighetene. I tillegg har instituttet gjennomført en spørreundersøkelse blant et nasjonalt representativt utvalg av foreldre med barn under 16 år. Evalueringen er publisert i rapporten «Evaluering av Matbransjens faglige utvalg (MFU)».
– Evalueringen viser at det er knyttet størst uenighet til ordningens innhold, spesielt aldersgrensen på 13 år. Frivillig sektor, forbrukerorganisasjoner og myndighetene ønsker en heving av aldersgrensen, mens MFU-eierne og bransjen selv utelukker dette, sier Arnfinn Helleve, senterleder og forsker ved Folkehelseinstituttet.
Delt i synet på MFU-ordningen
Aktørenes standpunkter har beveget seg lite i løpet av de seks årene ordningen har eksistert. De generelle synspunktene på MFU-ordningen kan fordeles i tre ulike posisjoner:
- Eierne av ordningen representerer den mest positive posisjonen. De mener at ordningen bidrar til redusert markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, at den er godt forankret i bransjen og at den er et uttrykk for bransjens samfunnsansvar.
- Den mest kritiske posisjonen har Forbrukerrådet og de frivillige organisasjonene som mener at MFU-ordningen ikke beskytter barn og unge godt nok.
- Myndighetene, representert ved Helsedirektoratet, inntar en mellomposisjon hvor de fremhever mange positive sider ved ordningen, samtidig som de gir uttrykk for at det er sider ved ordningen de ikke er fornøyde med.
– De tre ulike posisjonene kan forsvares med ulike argumenter. Eierne vektlegger næringsinteresser i sin argumentasjon, mens de frivillige organisasjonene argumenterer ut fra et rent folkehelse-, rettighets- og forbrukerperspektiv, sier Helleve.
Mener barna eksponeres for en hel del reklame
Evalueringen viser at en stor andel av foreldre med barn under 16 år opplever at barn eksponeres for mye reklame for usunn mat og drikke, og at de påvirkes av slik reklame.
Foreldre mener at det er viktig å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke. Samtidig er det bare en tredjedel av foreldre som har hørt om MFU-ordningen.
Har åtte anbefalinger til departementet
Basert på resultatene fra evalueringen, anbefaler Folkehelseinstituttet at Helse- og omsorgsdepartementet diskuterer åtte tema med MFU-eierne og sekretariatet:
- Felles fokus på digital markedsføring – Markedsføringen er i stadig større grad blitt digitalisert og det er derfor behov for en felles innsats og fokus på å kartlegge omfanget av digital markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.
- Anvendelse av aktsomhetspunktet – Skal nåværende aldersgrense på 13 år opprettholdes, bør trolig ordningens punkt om aktsomhet i markedsføring overfor barn opptil 16 år komme til anvendelse i større grad enn i dag. En bør vurdere mulige tiltak som kan sikre dette.
- Sikre at klagebehandlingen består – Det er viktig at MFU-utvalget har nok klager til behandling. Vedtakene gir innblikk i utvalgets vurderinger og praktisering. En bør vurdere hvordan utvalget kan få konkrete saker på bordet, i tillegg til at den allmenne forbruker har anledning til å klage.
- Oppfølging av sanksjoner – Det er behov for bedre dokumentasjon om hvilken betydning ordningens sanksjoner har i bransjen. En mulighet kunne være at aktører som har fått fellende vedtak mot seg rapporterer tilbake om hvilke konsekvenser fellelsen har hatt på interne rutiner og praksis.
- Erfaringsdeling fra forhåndsavklaringer – Forhåndsavklaringer som blir gjort av MFU-utvalget kan av naturlige grunner ikke offentliggjøres, samtidig som det er uheldig at aktiviteten i dag er lukket for offentligheten. Det er sannsynligvis behov for å finne en form eller prosedyre hvor f.eks. de mer generelle erfaringene fra disse avklaringene blir gjort offentlig.
- Praksis ved revidering av ordningen – Prosessen omkring endringer i ordningen er i dag en lukket prosess. Selv om eierne av MFU-ordningen skal ta sine selvstendige beslutninger omkring sin egen ordning, vil en mer inkluderende prosess der andre aktører får formidle synspunkter trolig bidra til å styrke prosessens legitimitet.
- Vurdere utvidet brukerinvolvering – Det er blitt påpekt at det er uheldig at MFU-ordningen mangler brukerinvolvering eller inkludering av brukerperspektiv, utover én representant fra allmennheten i MFU-utvalget. En bør vurdere om ordningen kan legge til rette for ytterligere brukerinvolvering, som f.eks. barn, unge, foreldre, organisasjoner som representerer forbrukerperspektiv og eventuelt relevante myndigheter.
- Vurdere tilsyn – Ett tiltak som vil kunne styrket ordningens legitimitet, ville være om det ble etablert en rutine eller system for et objektivt tilsyn av ordningen av en uavhengig instans.
