Hopp til innhold

Forskningsfunn

Mye drikking hos mor øker risikoen for atferdsproblemer hos småbarn

Publisert

Barn inntil 5 år har dobbelt så høy risiko for atferdsproblemer hvis mor drikker mer enn 3-4 alkoholenheter på ukedager og/eller fra 5-6 enheter på helgedager, men mye av sammenhengen kan forklares av risiko i familien.

Skjevt vinglass
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Barn inntil 5 år har dobbelt så høy risiko for atferdsproblemer hvis mor drikker mer enn 3-4 alkoholenheter på ukedager og/eller fra 5-6 enheter på helgedager, men mye av sammenhengen kan forklares av risiko i familien.


Tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom mors drikking og barns emosjonelle problemer, for eksempel angst og depresjon, og atferdsproblemer, for eksempel aggressiv atferd og uoppmerksomhet.

En svakhet ved disse studiene har vært at de ikke har kunnet si hvor mye av sammenhengen som skyldes alkoholkonsum og hvor mye som skyldes arv. Men nå har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo publisert en studie som skiller mellom disse effektene.

Bidrar til barnas atferdsproblemer

Etter at forskerne hadde kontrollert for arv og miljø, hadde barn av mødre som drakk mye 24 prosent høyere risiko for atferdsproblemer enn barn av mødre som drakk mindre.

– Funnene viser at arv har mye å si, men at mors drikking bidrar til økt risiko for atferdsproblemer utover dette, sier Ingunn Olea Lund, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Bidrar ikke til angst og depresjon hos barn

Forskerne fant en sammenheng mellom mors drikking og emosjonelle problemer, men denne sammenhengen ble sterkt redusert etter kontroll for arv og andre faktorer.

Hva bidrar funnene med?

– Funnene tyder på at en reduksjon i mors drikking kan bidra til mindre atferdsproblemer hos barn som sliter med dette, sier Lund.

Dette er viktig, for selv om de fleste vet at det er lurt å avstå fra alkohol mens de er gravide, kan det være en del som går tilbake til samme drikkenivå som før graviditeten etter at de er ferdig med den første småbarnsfasen. Funn fra studien tyder på at det er bedre for barn at mor ikke overstiger et lavt til moderat alkoholkonsum.

Forskerne fant også at arv kunne forklare mye av sammenhengen mellom mors drikking og psykisk helse hos barnet.

– Barn av mødre med høyt alkoholkonsum har 53 prosent større risiko for atferdsproblemer, selv når mor ikke drikker i det aktuelle tidsrommet, påpeker Lund. Det betyr at risiko i familien som genetikk er en viktigere risikofaktor for atferdsproblemer hos barn enn mors drikking i seg selv. Slik kunnskap er viktig når man skal forstå forskjeller i risiko for psykisk uhelse hos barn.

Om studien

Forskerne inkluderte data fra 34.039 barn i totalt 21.911 familier fra Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa). Kvinnene som deltok, svarte på spørsmål om eget alkoholinntak da barna var halvannet, tre og fem år gamle. «Hvor mange alkoholenheter drikker du vanligvis når du nyter alkohol?» Svar ble oppgitt for drikking på helgedager og ukedager. For helger ble 1-2 enheter skåret som 0; 3-4 som 0.5; 5-6 som 1; 7-9 som 2; 10 og over som 3. For drikking på ukedager ble 1-2 enheter skåret som 0; 3-4 som 1; 5-6 som 2; 7 og over som 3. Vi brukte snittet av drikking i helger og ukedager for å lage variabelen. En skår på 1 indikerte risikofylt drikking.  Mødrene svarte samtidig på spørsmål om symptomer på atferds- og emosjonelle problemer da barna var i denne alderen.

Forskerne benyttet søskendesign over to generasjoner. Ved å sammenligne søsken med samme mor, men der mors alkoholkonsum var forskjellig for de ulike barna, kunne de finne ut om det var drikkingen i seg selv om bidro til økt risiko for atferdsproblemer, eller om det skyldtes arv (felles gener). I tillegg sammenlignet forskerne søskenbarn; barn av helsøstre som deltok i MoBa, men som rapporterte ulikt alkoholkonsum.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Pediatrics. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd.

Referanser