Foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas psykiske helse
Forskningsfunn
|Publisert
Barn som har foreldre med kort utdanning, vokser opp med livsbetingelser som øker barnas risiko for skoleproblemer og ADHD-symptomer. Det viser en stor studie fra Folkehelseinstituttet.
Barn som har foreldre med kort utdanning, gjør det dårligere på skolen og har oftere symptomer på ADHD og depresjon enn andre barn. Det er kjent kunnskap. I denne nye studien har forskerne prøvd å finne ut hva som er årsaken – kan forskjellen skyldes genetisk sårbarhet eller spesielle miljøfaktorer?
Forskerne konkluderer med at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas ADHD-symptomer og skoleprestasjoner.
– Det er trolig ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men de sosiale og økonomiske livsbetingelsene som utdanningsnivået skaper, presiserer forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet. Han er førsteforfatter på studien som er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry.
28 000 familier deltok
I alt deltok voksne og barn fra vel 28 000 familier i studien. I foreldregenerasjonen var det både eneggede og toeggede tvillinger, hel- og halvsøsken. Det bidro til at forskerne hadde mulighet til å studere hvor sterkt arvelige forhold slår ut på risikoen hos neste generasjon – de nesten 35 000 åtteåringene som var inkludert i familieanalysene.
Resultater for ADHD:
Dersom ingen av foreldrene hadde fullført videregående skole, var det 1 av 5 barn som fikk sterke ADHD-symptomer, mot knapt 1 av 20 barn i familier der begge foreldrene hadde høyskole- eller universitetsutdanning. Når forskerne tok hensyn til arvelige forhold og miljø som foreldre og barn deler, fant de at foreldres utdanning fremdeles hadde en sterk effekt på ADHD-symptomer.
Resultater for skoleproblemer:
Dersom ingen av foreldrene hadde utdanning utover ungdomsskole, var det om lag 30 av 100 barn som hadde problemer med lesing eller regning i barneskolen, mot knapt 10 av 100 barn der begge foreldre hadde høyskole- eller universitetsutdanning. Også denne sammenhengen holdt seg når forskerne tok hensyn til at foreldre og barn deler genetikk og miljø.
Andre resultater
Gutter hadde flere symptomer på psykiske lidelser og oftere problemer på skolen enn jenter.
I familier med kort utdanning hadde barna høyere risiko for depresjon, men det så ikke ut til at foreldrenes utdanningsnivå påvirket dette. Økt depresjonsrisiko kunne forklares med genetisk sårbarhet.
Arv, miljø og sosiale forhold
– Resultatene betyr at foreldrenes utdanningsnivå kan tolkes som en medvirkende årsak til hvorvidt barna får eller ikke får ADHD-symptomer og/eller problemer på skolen, sier Torvik.
Alternative forklaringer kunne ha vært at ADHD går igjen i visse familier, og at man i disse familiene pleier å ha kort utdanning, eller at foreldre og barn deler miljøbetingelser, som bosted. Det spesielle med denne studien er imidlertid at forskerne kunne ta hensyn til både den arvelige risikoen for psykiske lidelser og risikoer i miljøet som barn og foreldre deler, og dernest sannsynliggjøre at utdanning faktisk gir en årsak-virkning-effekt.
– Det er også interessant at effekten er omtrent like sterk av fars utdanning som av mors utdanning. De fleste tidligere studier har ikke sett på både mors og fars utdannelse. Ofte har personer som får barn sammen, omtrent like lang utdannelse, og det er i seg selv et moment som kan føre til økt sosial ulikhet, forklarer Torvik.
Faktorer knyttet til utdanningsnivå
Forskerne fant også en gradering mellom utdanningsnivåene, det vil si at barnas problemer ble redusert desto lengre utdanning foreldrene hadde.
– Det må være faktorer som er knyttet til foreldrenes utdanningsnivå, som på en eller annen måte har betydning for barnas livsbetingelser. Vi vet ikke spesifikt hvilke forhold som slår ut, men det kan handle om familieøkonomi, stress, livsstil eller kunnskap om barnas behov, sier Torvik.
– Slike faktorer kan påvirke hvor mye overskudd foreldre har til å følge opp barn som trenger ekstra støtte, eller evnen til å få riktig oppfølging fra det offentlige.
– Av alt som spiller inn på psykisk helse, er sosial bakgrunn en av de aller viktigste faktorene. Mange tenker nok at sosiale forskjeller er mindre i Norge enn i andre land, men de sosiale forskjellene i psykisk helse er omfattende, legger han til.
Tiltak?
– Ut fra denne studien kan vi ikke konkludere noe om hvilke tiltak som virker. Det er andre typer studier som må gjøres for å si noe om det. Vårt mål er å forstå årsakene til psykiske lidelser og utenforskap, sier Torvik.
Om studien
34 958 barn fra 28 372 familier deltok. Barna og foreldrene er deltakere i Den norske mor, far og barn-studien (MoBa). Mor fylte ut spørreskjema om foreldrenes utdanning og barnas oppvekst da barna var 8 år gamle. Her inngikk blant annet spørsmål om skoleproblemer og symptomer på ADHD og depresjon.
Informasjon fra såkalt utvidede familier, altså søsken med partner og barn på hver sin kant, ble sammenholdt i såkalte utvidede familieanalyser. Dermed kan man analysere hva som skyldes arv, familiemiljø og andre faktorer.
Referanse:
Torvik F. A. med flere: Mechanisms linking parental educational attainment with child ADHD, depression, and academic problems: a study of extended families in the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, online-publisering 19. januar 2020.
