Tar feil om risikoforskjell mellom snus og sigaretter
Forskningsfunn
|Publisert
En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at nordmenn tror snus er 20 prosent mindre skadelig enn sigaretter. Medisinske ekspertkomiteers anslag er 90 prosent mindre skadelig.
– Nordmenn oppfatter forskjellen i helseskade mellom sigaretter og snus som liten sammenlignet med anslagene til medisinske ekspertgrupper[1], sier forsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet.
Han og forskerkollega Tord Finne Vedøy har funnet nordmenns estimat ved å analysere data fra årlige spørreundersøkelser om tobakk i perioden 2003 – 2018. I undersøkelsene har et representativt utvalg av befolkningen vurdert skadepotensialet til nikotinprodukter på en skala fra 1 til 7 (1=lite skadelig, 7=svært skadelig). Skadepotensialet ble vurdert til 6,48 for sigaretter og 5,14 for snus. Det er en vurdering hvor snus er rundt 20 prosent mindre skadelig enn sigaretter. Oppfatningen har vært stabil over en 16-årsperiode.
Forfatterne understreker at det beste for folks helse er at de hverken røyker eller snuser.
Korrekt informasjon vil gi bedre folkehelse
– Spørsmålet er om formidling av informasjon for å korrigere folks feiloppfatning om snus, vil oppmuntre røykere til å bytte til snus i så stor grad at befolkningen totalt vil få en helsegevinst. En negativ konsekvens av nedjustert risiko ved snus kan bli at ikke-røykere begynner med snus. Det vil påvirke gevinstmuligheten, sier Vedøy.
Vedøy mener dagens kunnskap tilsier at en korrigering etter all sannsynlighet vil ha en positiv netto-effekt på den norske folkehelsen. Lund forklarer;
– Forskning viser at røykerne fortsatt utgjør majoriteten blant snuserne. Blant de ca 500 000 gjenværende dagligrøykerne i Norge må vi derfor anta at det er et stort reservoar av potensielle snusere. Hver røyker som bytter ut sigarettene med snus, vil innkassere en stor helsegevinst. Snus fører verken til nye tilfeller av kols, lungekreft eller hjerte- og karsykdommer. Dette er sykdommer som til sammen tar livet av langt mer enn halvparten av de som dør av en røykerelatert sykdom.
– På den andre siden vil unge ikke-røykere som begynner med snus kunne risikere en moderat økning i risiko for enkelte sykdomstilstander. Men størrelsen på denne vil være langt mindre enn størrelsen på den helsegevinsten som tilfaller røykere som bytter til snus. Det betyr at antallet ikke-røykere som begynner med snus må bli usannsynlig høyt før samfunnet totalt sett ikke skal få en helsegevinst, sier Lund.
Snus øker hastigheten på røykeslutt i Norge
– Noen vil kanskje innvende at den nedadgående trenden i røyking skjer uavhengig av snus og isteden skyldes en restriktiv tobakkspolitikk. Til det er det å si at snus verken er en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for å redusere andel røykere i et samfunn. Men vår forskning[2] viser at tilgjengelighet til snus har redusert sigarettforbruket gjennom å være en metode for røykeslutt, en metode for å redusere sigarettforbruket for de som fortsetter å røyke, og som alternativprodukt for ungdom med sårbarhetstrekk for røykestart, sier Lund.
WHO anbefaler å gi korrekt informasjon
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler medlemslandene å korrigere misoppfatninger, fordi befolkningen har rett til korrekt informasjon om helseskader fra tobakk.
– I artikkelen vår foreslår vi å starte et forskningsprosjekt med målsetting om å identifisere årsaker til at helsemyndighetene er så nølende med å korrigere de vedvarende misoppfatningene de veldig godt vet eksisterer, sier Lund.
Forskerne mener helsemyndighetene bør tilrettelegge slik at tobakksbrukere kan ta informerte valg, og ikke overlate dette til tobakksprodusentene, som bare ønsker å fremme salg.
Referanse
Lund, K., & Vedoy, T. (2019). Relative Risk Perceptions between Snus and Cigarettes in a Snus-Prevalent Society—An Observational Study over a 16 Year Period. International Journal of Environmental Research and Public Health,16(5), 879. doi:10.3390/ijerph16050879
[1] Se den vitenskapelige artikkelens referanser nr. 15 og 27-30
[2] Se den vitenskapelige artikkelens referanser nr. 33-38
